Rundemellen (17.10.2010)

Gøy på isen, og så var vi visst på noe som het Rundemellen

Mamma'n til Vilde Marie, besteveninna mi, hadde samlet sammen et helt lite regiment av barn og voksne som skulle på fjelltur denne dagen. Ikke dårlig sa pappa til å være så sent på høsten.

Det er en sånn der parkeringsplass der stien begynner og der møtte vi alle de andre også. I tillegg til meg og Vilde Marie var det ei jente til på 5 år der. Hun hette Thea.
Naboen vår, Karoline, var også med. Hun har kaniner, men de måtte vær igjen hjemme. Men fotografikameraet hennes fikk lov å være med.

Til isen

Vi gikk først opp en bakke til et vann. Der begynte noen gutter å kaste stein på isen så det ble hull i den. Mens andre prøvde å få steinene til å gli på isen. Men etter en kort stund sa noen kjedelige voksne at vi måtte gå videre fordi det var langt igjen.
Litt senere kom vi til en mye mindre vann med is på. Pappa gikk utpå. Det laget knakelyder, men ble ikke noe hull. Og så fikk alle barna gå utpå, og til slutt var vi nesten alle sammen på isen. Vi sklei og lekte skøyter og hadde morsomt. Men selvsagt var det noen kjedelige voksne som fant ut at vi måtte gå videre igjen.
Den store bratte bakken til Rundemellen var kjempeslitsom. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men mamma leide meg og sa at på toppen skulle jeg få lage pølser på bål, og det er egentlig ganske kult.

Bål, pølser og hjem

Jeg har visstnok vært på Rundemellen før, i 2009, men det var ikke på ordentlig for da satt jeg på skulderne til pappa. Jeg synes det er det aller mest ordentlige jeg. Så dumt at pappa ikke syns det samme.
Det var litt kalt på toppen. Noen rullet seg sammen som små klumper, mens andre hoppet og danset rare danser. Og så blei det mye røyk fra bålet sånn at jeg måtte hoste.

På vei hjem igjen mått vi skynde oss litt, for Karoline skulle rekke noe. Så vi sprang før de andre, men jeg fikk lov til å skli 5 minutter på den isen. Der var det plutselig kjempevarmt og mamma syntes ikke pappaene hadde vært noe flinke til å finne en plass til bålet, for her var det mye bedre mente hun.

Men nå har jeg i hvert fall vært på Rundemellen helt på ordentlig, for jeg gikk alle skrittene selv denne gangen.