Killingen Geite Knalltur (22.04.2018)  5


Start point Leirvassbu (1,419m)
Endpoint Sletthamn (1,394m)
Characteristic Randonnée/Telemark
Duration 7h 24min
Distance 21.8km
Vertical meters 1,166m
GPS
Ascents Killingen (2,014m) 22.04.2018 12:12
Geite (2,002m) 22.04.2018 13:29
Sokse Ø2 (2,063m) 22.04.2018 15:05
Sokse Ø1 (2,092m) 22.04.2018 15:31
Meg på toppen av den bratte snøbakken. Storebjørn bak.
Meg på toppen av den bratte snøbakken. Storebjørn bak.
På vei oppover "Geitebreen" foran Storebjørn.
På vei oppover "Geitebreen" foran Storebjørn.

Dette var slutten på Peakbooken på Leirvassbu. Hvis det var dårlig vær skulle jeg og mamma bare reise hjem, men hvis det var bra vær skulle jeg prøve på noen nye topper med pappa.

Når vi våknet var det bra vær. Jeg vet ikke om jeg var glad eller ikke. Jeg gledet meg litt til hjemme igjen, men det gikk greit. Sindre og Heidi skulle være med og det var koselig. Og så skulle to andre være med. Johannes og en som heter Anders.

Til slutt reiste vi. Jeg og de andre reiste fra pappa og Anders siden de hadde feller. Det var litt flatt og nedover ganske lenge til vi tok på fellene. Da kunne vi se en stor gjeng fra Peakbook ikke så langt foran oss.

Vi pratet om mye forskjellig som jeg ikke husker på vei oppover og da vi nærmet oss gruppa med de mange i snakket jeg om en Frøydis som jeg trodde jeg hadde vært på tur. Pappa kunne ikke huske det, men sa at hun kanskje var i gruppa foran oss, og da het hun i så fall Øydis. Da gikk det enda litt fortere, og så var vi plutselig sammen med de andre gruppene. Og der var jo Frøydis ... unnskyld, jeg mener Øydis. Så gikk vi videre. Vi tok en pause ved en stor stein og da fant Heidi ut at hun ikke ville være med oss. Men heldigvis kunne hun være med de andre som skulle på en annen topp.

Alle de andre fra Peakbookturen som vi har gått fra. Også Øydis.
Alle de andre fra Peakbookturen som vi har gått fra. Også Øydis.
Sindre foran Killingen
Sindre foran Killingen
Jeg og Sindre nesten på Killingen
Jeg og Sindre nesten på Killingen

Oppover på breen var det bare fint å gå og sola kom. Fint var det helt til det begynte å kladde på skiene mine. Da var det ikke fint lenger. Bare slitsomt. Til slutt sa pappa at jeg fikk ta av skia og gå på beina. Så fikk jeg litt gnagsår som måtte fikses og til slutt var vi nesten oppe ved den toppen som heter Killingen. Topp og topp. Den er jo nesten ikke over snøen som går bratt bratt opp til den, men den står på lista da. Så da så. På toppen, eller liksomtoppen, var det i alle fall ikke mye plass. Bare plass til en av gangen og litt skummelt.

Noen av de andre ved en stor sprekk.
Noen av de andre ved en stor sprekk.
På Geita
På Geita
På toppen av Geita
På toppen av Geita
På vei ned fra Geite.
På vei ned fra Geite.

Etterpå akte vi ned til skiene og så gikk vi bortover under en stor skavl og bortover mot Geite. Til slutt kom vi opp på en rygg. Her blåste det litt og var langt ned på andre siden. Jeg likte meg ikke altfor mye. Vi måtte ta på tau og sele pappa og jeg og så gikk vi først bortover. Da vi kom til der det gikk bratt opp, var det enda skumlere. Pappa gikk først opp og sjekket og kom ned igjen, og så gikk vi opp med tauet. Og vipps, topp nr. 2.
Men jeg begynte å bli litt bekymret for at vi ikke skulle rekke bommen på Valdresflya og at mamma måtte vente lenge og sånn. Så jeg foreslo at vi kunne dra ned samme vei og ta de siste to toppene om sommern. "Jamen....", sa pappa. Jaja, typisk. Vi gikk ned i alle fall og tilbake. Så gikk pappa og Anders og kikket på veien videre. Den var ikke bra sa de. I mens brukte Johannes og Sindre lang tid ned fra Geite. Jeg tror Sindre syntes det var litt skummelt. Det skjønner jeg godt. Han hadde ikke noe tau en gang.

På vei opp fra Killingen
På vei opp fra Killingen
Mellom Geita og Saksa.
Mellom Geita og Saksa.
Sindre og Johannes på vei til en av toppene med Saksa bak.
Sindre og Johannes på vei til en av toppene med Saksa bak.
Meg på den tredje toppen.
Meg på den tredje toppen.
På den fjerde toppen.
På den fjerde toppen.

Pappa og Anders fant ikke noen lett vei. "Puh", tenkte jeg, da kan vi dra ned igjen. Men så sa pappa at vi kunne gå bort til Killingen igjen og gå opp derfra. Killingen? Tullingen? Gå tilbake opp dit igjen? Jeg forsøkte å protestere litt, men pappa sa at det kanskje var nesten like raskt hvis det gikk greit. Så gjorde vi det. Opp til Killingen og så på med tau og sele. Det gikk veldig greit egentlig. De voksne sa at det var veldig bratt snø. Noen sa 60 grader på det bratteste. Andre sa 50 grader og noen sa midt i mellom. Det viktigste var at nå var det ikke noe mer skummelt og at jeg fikk fire topper og at vi snart kunne kjøre på ski.
De to siste toppene gikk fort og siden mamma ventet, kjørte jeg og pappa ned litt før de andre. Vi tok bare en liten matpause og så kjørte vi og kjørte vi. Lenge lenge og gøy gøy. Det var en fin nedkjøring!! Den varte nesten helt til bilen. På slutten måtte vi nesten kjøre over elva på grunn av smeltingen. Snøen var helt mørk av vann.

Så kjørte vi til Lom og spiste mat og reiste hjem. 243/376 totalt. 18 av 50 i 2018.

Flere bilder

Kart

Klikk på kart for dynamisk versjon.

User comments

  • -
    avatar

    ......

    Written by venkekristin 27.04.2018 22:30

    Stum av beundring Linn Therese, du er helt fantastisk god i fjellet :)

  • -
    avatar

    Terningkast 5

    Written by teme 27.04.2018 20:59

    Ja det skjønner jeg godt!Det er vel slik nå at der du kommer opp kommer kanskje ikke alle opp? :-) Et kompliment,på det første bildet ligner du på en ekte sherpa!Ja,ja uansett vintersesongen er vel på hell,også i Valdres.Da lurer jeg på nå som sommersesongen er rett rundt hjørnet.Har du noen stortopper i kikkerten før høsten kommer?Hurrungane kanskje?Uansett hva det blir til.God tur,og take care!! Mvh Terje

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.