Store Knut Nåla og 9 andre (26.08.2017)  

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Det var en skikkelig dårlig fjellsommer syntes pappa. Enten var det andre tulleting som vi fant på eller så var det dårlig vær. Spesielt dårlig vær var det mye. Så jeg hadde liksom ikke fått så mange nye topper på lenge. Men nå skulle jeg kanskje få mange sa pappa. Han sa liksom ikke så mye. Kanskje en tur. Kanskje to turer. Men en ting var sikkert. Eller det var ikke helt sikkert, men pappa trodde han var sikker på at vi skulle få kjøre den nye Kåre Johanbåten. Det hadde jeg hatt veldig lyst til hele sommeren. Da jeg var med på Besseggenløpet måtte vi kjøre Gjendine.

© Morten Helgesen

Den morgenen vi skulle dra sa pappa at Pia også skulle bli med. Da blei jeg ekstra glad og gledet meg litt ekstra. Jeg måtte slutte litt før på skolen for at vi skulle rekke båten. Det var veldig fint vær i fjellet, men pappa ville ikke bruke så mye penger så han satte meg og alle sekkene og posene og tingene vi skulle ha med på kaia mens han kjørte et annet sted for å parkere uten å bruke penger. Det tok veldig lang tid før pappa kom, men endelig kom han ... på en sykkel uten pedaler. Rotehode!

Det var helt utrolig mye bagasje. To sekker til meg. To sekker til pappa og noen store bæreposer. Vi møtte Audun, en snill raring jeg ikke hadde møtt før, på kaia. Han hadde også veldig mye å bære på.

Så kjørte vi Kåre Johan. Den var veldig ny og fin og det gikk ganske fort til Gjendebu hvor vi måtte bære alt sammen til teltplassen. Pappa og Audun klagde fælt, men til slutt kom vi til den fine teltplassen. Det var masse sol og helt deilig og jeg kunne gå barbeint. Pappa slo opp teltet og jeg gjorde ikke så masse. Så blei det hamburgere med masse oppå og så laget vi bål.

© Morten Helgesen

Seigmann og Pia og di skulle komme med en kveldsbåt, så jeg og pappa gikk for å møte di. Vi sa ingenting om bålet, for det skulle være overraskelse. Jeg tror de likte teltplassen vår og så lekte jeg og Pia en lang stund rundt i skogen og fant kuer og sånn før vi spiste sjokoladepudding og la oss. Gråbein kom også på besøk, men han sov inne på hytta.

© Morten Helgesen

Langefineturen

Jeg liker sånn veldig å vite hvor lenge vi skal på tur og sånn. Pappa sa han håpet turen tok 13 timer, men at vi ikke skulle være tilbake seinere enn halv ti. Det var 15,5 timer. Men pappa pleier å bomme veldig med tiden, men nå sa han at vi skulle ikke kome seinere hjem og at vi heller måtte la noen topper bli igjen.
Klokka litt over 6 gikk jeg og pappa. De andre somlekoppene var ikke helt ferdige, så vi fikk et lite forsprang. Det var kjempekaldt og litt mørt ennå. Opp bakkene pratet vi om alt mulig. Jojo og andre rare ting som de voksne hadde drevet med når de var små. Og så pratet jeg masse med Heidi. Det var fint. Sikkert for pappa også, for han er ikke så glad i prate i oppoverbakker.

Etter tre timer var vi oppe i sola på over 2000 meter. Pappa sa vi var akkurat i rute.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Avstikkeren

Fra plassen i sola tok vi bare med noen få ting. Og så gikk vi opp på den første toppen som så ut som en veldig spiss pigg. Den var det morsomt å gå på. Nesten helt oppe på den møtte vi en røyskatt som bodde på 2200 meter. Det syntes alle var spennende. Den så også litt nysgjerrig men redd ut. Til slutt rømte den. Vi så mange lemen og snøspurv og sånn, men røyskatt har jeg ikke sett så mye. Det blei ikke noe bilde av den. Den var for liten og rask.
Så gikk vi videre med en topp i boks. Først var det lett nedover, så blei det brattere og brattere. Audun gikk først. Til slutt blei de voksne enige om at vi skulle bruke tauet. Og så rappellerte vi. Det gikk ganske bra. Etterpå det gikk vi bratt opp på en liten tulletopp. Her måtte jeg gå i slynge selvom jeg ikke liker det. Etter tulletoppen gikk vi på Vestre Leirungstind. Her var det kjempefin utsikt og vi tok mange bilder og jeg så Bygdin og Torfinnstindane.

Etterpå det måtte vi gå hele veien tilbake igjen. Vi brukte til sammen nesten tre timer på den avstikkeren.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Storeknut

Pappa syntes hele navne til den store toppen er for langt å si, så han kaller den bare for Store Knut. Den begynte vi på nå. Noen av de voksne akket og offet seg og sa de gruet seg til den lange oppoverbakken. Voksne er rare noen ganger. Det gikk egentlig kjempefort og på slutten blei det morsomt med klyving og sånn. Jeg måtte gå i slynge igjen, men det er sikkert mamma glad for. Og vipps var vi på toppen. Helt alene. Audun var kjempeglad. Jeg også. Jeg fikk melding fra Øyvind med bilde. Han var på toppen rett på andre siden av isbreen.
Heidi prøvde å sende melding til Pia og pappan som skulle gå på Svartdalspiggen. Hun fikk ikke noe svar, men de hadde vært på toppen.
Det var i alle fall kjempefin utsikkt her oppe. Men pappa sa vi ikke kunne bli lenge, for det var masse igjen.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Bergogdalbane

Etter å ha fått en seigmann av Seigmann ruslet vi videre. Her var det ganske mye snø og den var hard. Heidi likte ikke det så mye, men det gikk veldig bra. Og så blei det masse kronglegåing hit og dit og litt ned på siden og masse klyving. Det var egentlig gøy, men det blei litt slitsomt. Gråbein (Tinderangler) som er mye flinkere på sånn en jeg i alle fall gikk litt langt foran mens vi andre kom etter. Noen steder var det veldig langt ned, men jeg synes visst ikke sånn er så veldig skummelt. Til slutt kom vi til et sted hvor pappa sa vi burde bruke tau. Det var opp til MidtreKnut, den 5. toppen i dag. Seigmann og Heidi syntes også det var helt greit å bruke tau. Pappa gikk opp og så kom alle vi andre etterpå, en etter en. Jeg tok noen bilder mens de siste kom opp og så gikk vi litt mer bergogdalbane og litt oppover til den 6. toppen. Her var det også fint. Det var fint over alt.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Nåler og store steiner

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Etter den 6. toppen skulle vi gå på det jeg grudde meg litt til. Nålene. Den ene sa pappa var en av de vanskeligste totusentoppene med rappell og bratt og greier. Men først gikk vi på en annen nål som bare var klyving, men det var veldig mye store steiner der og vanskelig å gå.
Plutselig hørte vi stemmer og det kom folk fra forskjellige steder. Seigmann sa vi måtte skynde oss for å ikke komme i klatrekø. Så vi gjorde det. Vi måtte klatre opp en rar sprekk for å komme til der klatringa skulle begynne og etter en stund begynte Audun å klatre. Det tok litt tid, men det var deilig sol å vente i. Etter Audun gikk pappa opp og så kom jeg som nummer tre. Heldigvis var det to tau, så Seigmann klatret like etter meg, for jeg kunne ikke se de på toppen når jeg beynte å klatre.
Til slutt var vi på toppen alle sammen. Det var liten plass der og langt ned. Men skikkelig bra utsikt. Rappellen var superspennende. Liksom helt rett ned og nesten mer enn rett ned noen steder.
Etterpå begynte jeg å pappa å gå på de neste nålene før de andre for å spare tid. Det var jo ikke plass til alle på en gang likevel og klokka gikk superfort. Den siste Bukkartstinden var langt unna og nå ville jeg jammen ha alle toppene. Audun hadde sagt at jeg skulle få godtposen hans som han hadde i teltet om jeg klarte alle.
Det var litt sånn bratt og vanskelig klyving på de også, men siden jeg hadde gått på mye vanskeligere var det liksom plutselig bare helt greit med sånne smånåler.

For å komme til 11. toppen ... Bukkarttoppen måtte vi over en bre, og snøen var ganske kjempehard. Heldigvis hadde pappa med et par stegjern som vi delte. Jeg ville ha høyrejernet, mens pappa tok den venstre. Heidi stakkar hadde ikke fordi pappa sa hun ikke trengte. Hun var sikkert litt sur på han. Men Audun hadde stegjern og binte Heidi inn i et tau og i tillegg gikk Seigmann og passet på. Mens de gjorde det, gikk pappa, jeg og Gråbein i forveien og opp på sistetoppen. Det kom også to andre som hadde klatret på Sørenåla etter oss. Men vi kom først opp. Toppen var superspiss. Bare en liten bratt stein som stod utpå stupet. Jeg fikk ikke lov å gå oppå. Bare legge en fot og hånd på den. Det var også noen fine slynger der som vi tok med oss.
På hele veien opp hadde jeg og Gråbein snakket om å tøyse med Seigmann med å legge to seigmenner på toppen før han kom opp. Gråbein hadde nemlig også seigmenn med seg. Jeg ville gjerne se fjeset på Seigmann når han oppdaget det, men pappa sa vi måtte begynne å gå nedover. Vi møtte Seigmann men sa ingenting.
Nede ved sekkene gikk Gråbein sin vei for å rekke middag på Gjendebua. Jeg og pappa gikk også i forveien. Egentlig går jeg jo ganske sakte nedover, men de andre tok oss ikke igjen.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Kveldslys, smell og nudler

Det var mye stein og noen fine snøbakker før vi kom til en bittebitteliten bekk. Jeg og pappa var supertørste. Vi stoppet ved flere bekker og snudde oss og innimellom hørte vi stemmen til Seigmann og da visste vi at de andre var sammen og hadde det bra, så vi fortet oss nedover. Det gikk egentlig ganske fort syntes jeg.
Sola gikk ned med fine farger og snart begynte det å bli mørt. Vi så røyk fra leiren og visste at Sindre og Pia hadde laget bål. Jippii! På slutten løp jeg fra pappa og kom akkurat frem da det kom et stort smell fra bålet. Sindre som er brannmann hadde kastet en gassboks på bålet som laget et stort flammesmell.
Klokka var 12 minutter før halv ti. Vi klarte det! Bravo pappa!

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Så gikk jeg og Pia til Gjendebu og kjøpte bruser, mens pappa laget nudler til meg og hamburger til seg. Helt til slutt før jeg sovna fikk jeg godteposen til Audun. Jeg ville dele med meg, men det var bare noen som orket godteri nå.

Hjem i sola

Dagen etterpå måtte vi stå opp tidlig for å rekke båten og så kjørte vi med Kåre JOhan igjen. Etterpå var Pia og di på besøk en stund hos oss. Det var koselig.

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

© Morten Helgesen

Takk for turen fjellfamilien :-)

Flere bilder

Kart

Klikk på kart for dynamisk versjon. Telefonen med GPS på lå igjen på toppen av rappellen sør for Vesle Knutsholstinden. Derfor er ikke Søre Knut og Vestre Leirungstinden med på sporet.