Kjempemoro på Fjellbukken (28.05.2016)

© Linn Therese Helgesen

I fjor var jeg med på terrengløpet på Fjellmaratonnet for første gang. Det er 10 km terrengløp. I fjor var det skikkelig grisevær med kaldt og sluddevær. Det gikk kjempebra i fjor og så var det kjempegøy å løpe og sprute søle og løpe forbi slitne voksne helt på slutten, så jeg hadde nesten gledet meg til dette i et helt år.

Siden jeg gledet meg så veldig var pappa glad, for da var jeg lett å overtale til å jogge litt denne våren slik at jeg skulle klare det enda bedre i år. Så laget vi et sånn mål og sånn. Jeg hadde så lyst på en sånn klokke som måler hjertet mitt og hvor mange skritt jeg går og hvor fort og langt jeg løper og sånn. Pappa sa at hvis jeg klarte å løpe på fortere enn 54 minutter, skulle jeg få det.
I fjor løp jeg på 55:42.
Jeg var veldig spent før løpet for jeg pleier å få hold og sånn når jeg prøver å springe fort.
Sigrid skulle også være med, hun har vært med meg og pappa og jogget en del ganger i vår, så det var veldig hyggelig at hun ville det.

Det var litt grått og vått vær, men ikke sånn som i fjor. Det var supermange som skulle være med. Jeg og Sigrid stod på 5. rad eller sånn. Så sa de 10 sekunder igjen og snart smalt det i geværet.

Alle løp veldig fort i starten, så det er litt skummelt for lille meg å bli trampet ned og sånn, men det gikk bra. Både jeg og Sigrid kom oss fint i gang. Den første kilometeren gikk alt for fort sa pappa, så etter hvert løp vi litt saktere. Før 4 km kom det en lang bakke og denne dagen fikk jeg ikke hold eller veldig tung periode. Det var bare gøy å løpe. Nå var det stort sett jeg som løp forbi folk også.
Ved drikkestasjonen sa jeg til pappa at jeg ikke ville ha drikke, så vi løp rett opp den neste lange bakken, og den var skikkelig slitsom. Her måtte jeg jobbe veldig for å holde beina i gang. Men på toppen av den kom det masse fin sti og flatt og noen kjempesølete gjørmehull. Da vi kom til den siste bakken hadde jeg igjen krefter, og pappa ropte det kom til å bli kjempebra og at jeg bare skulle løpe. Over bakketoppen og ned slalombakken gikk det fort og ned på oppløpet løp jeg så fort jeg aldri har løpt før, jeg tror jeg nesten fløy.
Jeg slo i alle fall pappa og jeg fikk klokka mi!!!
49:13. Hvis jeg skal klare å løpe fortere enn det neste år, må jeg nok trene en del og ha en god dag! Men Fjellbukken er kjempegøy.

Her er løypa:

Løypekart