Turbo (23.04.2017)  

Mye nysnø i dag tidlig og jeg regnet med det ville bli en solo brøyteutstyr til topps på Sagetindane i bygeværet. Jeg hadde fått i oppdrag å legge ut boka for barnas turlag og det var et fin påskudd for å ta turen. Det var meldt litt opphold fra elleve og utover og jeg satset på det ville lette. Det skein opp da jeg startet å gå og ble rett så fint på vei oppover mot Lotestøylen. Jeg bar skia over Ljøskaret før jeg tok dem på for å unngå at fellene ble veldig våte.

Jeg traff på en pratsom kar som hadde kjørt opp til dyrkningsfeltet og gjorde seg klar til tur. Vi traff hverandre sist jeg hadde med Vinjar på pulktur opp til Revureholten og han kom fra sin debuttur på nytt randoutstyr fra Svartegga, en kjølsdøling ved navn Sunndal. Han var ikke sikker helt på sitt turmål ennå. Jeg la nå i vei oppover og tenkte med meg selv at han sikkert ville være taktisk og følge i mine tråkk ettersom snøen ble ganske så djup fra støylen og videre.

Jeg så ikke mer til ham på oppoverturen iallfall, og valgte direktelinja opp til Sagetindane fra Støylen. Det var bra med snø og det gikk ikke akkurat superfort, men det ble heldigvis lettere å tråkke etter ca 800 meters høyde. Sola forsvant oppi den bratteste delen og det tjuknet til igjen. Fikk lite sikt mot toppen, men jeg kjenner terrenget godt og det var aldri tvil om at jeg var på rett spor. Sikten var også meget skiftende. Det står noen gamle merkepåler når man nærmer seg toppen, og de er alltid kjekke å få øye på, når det blir whiteout oppi der. På toppen var det ganske så surt, så jeg tok meg en god rast og fikk gjort et helskift bakom bygningen. Det er et sted på nordsida av bygget hvor kjølingen av anlegget kommer ut gjennom en stor luftingsventil. Her er det alltid utrolig varmt og deilig hvis vinden er på den rette sida, hvilket den var i dag. Da er det mulig å strippe ned i nettoen om man ønsker det :-)

Etterpå la jeg ut Turbo sin turbok i kassa før jeg fjerna fellene og begav meg på returen. Jeg var rimelig sikker på at den karen jeg hadde møtt, måtte ha snudd nedi der da det tjuknet til, men den gang ei. Etter å forsiktig og nesten i blinde hadde lurt meg nedover etter sporene de første 100 metrene, dukket han jaggu opp! Han lurte lattermildt på hva jeg hadde lurt ham med på, og han hadde vært på nippet til å snu nedi bratta. Nå var han jo bare rett under toppen, så jeg regner med han fullførte etter at vi hadde hatt oss en lenger prat ;-)

Sikten for min del, bedret seg noe etter møtet med den ferske randokjørern, og føret nedover til støylen var bare helt supert!! Herrrrlig djup nysnø i slutten av april skal man ikke kimse av ;-)

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt