Jubileumstur til Lotsbergnibba med Sjølvaste (03.06.2016)

Ikke det at tre hundre er et så fantastisk antall bestigninger , rundt er nå rundt! Så når Geir Arne tidligere i vår bemerket at jeg nærmet meg et rundt tall på antall bestigninger avtalte vi at ved tre hundre ville det bli invitert til kakeslaberas på toppen. Dette holdt han altså, så fredag kveld troppet han opp på Lotsberg klar for tur!

Vi labbet av gårde lettkledd i den varme sommerkvelden. Vi hadde ønske om å ikke bruke altfor lang tid på turen og heller nyte litt hjemmelagd pizza og rødt i glasset etter nedkomsten. Geir Arne fikk derfor kun kort tid å lesse sekken ut av bilen og sette i vei.

Der er ikke ofte vi treffer folk på nibba, men denne kvelden var det en kollega av meg og mannen vi traff på oppi bratteste partiet . Overraskende og hyggelig det! Vi stoppet og slo av en kort prat før vi fortsatte.

Det ble mer og mer vind når vi nærmet oss toppen og i forhold til temperaturen hjemme og nede i skogen var det direkte surt ! Vi klarte allikevel å finne noenlunde le bakom
varden og kunne endelig meske oss med medbrakt hjemmesnekret suksessterte og boller fra bakeriet på Lom :-) Sjølvsagt kom seigmennene frem og som seg hør og bør, fikk en av den hedersplassen oppå varden! Til slutt, som fryktet.... kom jaggu den innmari whiskeyflaska også frem fra dypet til Geir Arnes sekk!! Der var dessverre ingen vei utenom enn å tvinge ned en beskjeden slurk av den skumle flaska hvor lukta minner meg om det tjærelignende myggmiddelet Nordic Summer (hvis noen har kjennskap til den).

Oppholdet på toppen ble ikke lenger enn nødvendig siden fredagskosen og Ove ventet på oss og det faktisk var nokså forblåst og kaldt.. Vi møttes opp med min kollega og mannen på toppen før vi la av gårde ned igjen. Jeg gikk og tenkte med meg selv at jeg håpte de fant stien på returen siden den kan være noe utydelig et par plasser, spesielt i den mykendte delen av skogen..

Vel hjemme og godt ned i det første vinglasset og andre oizzastykket fikk jeg en telefon som bekreftet min mistanke.. De hadde rotet seg vekk i skogen og havnet altfor langt oppover Lotsbergdalen. Etter litt forklaring fikk jeg orientert dem på rett kurs og jeg fikk heldigvis en telefon etter knappe fem minutter at de var kommet ned til bilen igjen! Heldigvis, fordi jeg følte litt ansvar for dette siden jeg har anbefalt turen. Jeg må få hevet meg rundt og ordnet bedre merking!!!

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt