Svartegga, en etter hvert dramatisk tur.. (15.08.2015)
| Startpunkt | Lotsstøylen (450m) |
|---|---|
| Endpunkt | Lotsstøylen (450m) |
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 2h 45min |
| Entfernung | 8,8km |
| Höhenmeter | 600m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Svartegga (1.047m) | 15.08.2015 |
|---|
En flott og varm dag med lett overskyet og antydning til regnbyger i lufta. I og med at dagen startet med regn og ove var dratt av gårde på et lengre turprosjekt med Torleiv, brukte Vinjar og jeg formiddagen til lek og moro ute på Lotsberg og satset på en kortere tur i nærområdet etter lunsj.
Kjørte opp til Lotsstøylen og gikk derfra opp til Svartegga. Da vi hadde vår obligatoriske goodies-pause på toppen lød det flere kraftige tordenskrall, noe som gjorde at jeg fikk fart på beina. Bestemte meg kjapt for å ta turen nedom rundevatnet for å signere i boka der før vi satte kursen ned til Lotsstøylen igjen. Rett før Rundevatnet var vi uheldig å komme tett på en sau med to lam som ble så skremt at det ene lammet forvillet seg over på andre sida av vatnet hvor det var ulendt og urete terreng. Jeg trakk meg forsiktig bakover igjen i håp om at lammet skulle finne tilbake til mor og det andre lammet igjen. Istedet for, så hoppet lammet ut i det kalde Rundevatnet og begynte en strevsom svømmetur ut mot midten av vatnet! Jeg sto fortvilet og så på. Vinjar og jeg ble vitner til et drama uten like der lammet etter flere mislykkede forsøk på å komme seg bort til mor og søsken omsider klarte dette. Det var ingen morsom opplevelse å se hvordan lammet var nære på å slite seg fullstendig ut. Tankene mine spant rundt hvordan jeg kunne klare å redde det fra å drukne evt hvordan jeg skulle hente det opp fra det kalde vatnet hvis det ikke overlevde. Jeg felte mange tårer underveis disse dramatiske minuttene og selvfølgelig enda flere gledestårer når det viste seg å gå bra til slutt!!!
Lettere skjelven og utrolig lettet etter at de tre sauene var lykkelig gjenforent og sp ut til p klare seg bra, fortsatte vi på hjemturen. Vi gikk ned Gjørva til Lotsbergdalen og derfra mot støylen og bilen. Vi møtte mye kyr og sauer på tur ut dalen igjen og vi hadde mye nærkontakt til Vinjars store begeistring. 300 meter før støylen la jeg merke til ei kyr som lå så merkelig stille nært et gjerde. Jeg Ble litt urolig og gikk en liten omvei for å forsikre meg om det ikke var skjedd noe. Etter mye hoiing og klapping i hendene forsto jeg at her var det noe galt.. Da jeg var ti meter unna og enset fluesvermen rundt den stakkars kua, så jeg at den desverre ikke var i live lenger! Jeg fikk tatt noen bilder og kom meg rundt gjerdet på andre siden for å få øye på øremerkingen. Det var et forferdelig trist syn.. Mens jeg var på telefonen for å ringe Arve, en nær venn av oss og mjølkebonde på Lote, så jeg at han tilfeldigvis var borte på Støylen, og la på sprang med Vinjar på ryggen og fikk huka tak i han før han kjørte Av gårde. Dette viste seg å være hans kyr. Dette var vondt for både ham og meg!
Denne turen til Svartegga kommer nok til å sette seg på minnet en god stund fremover!
Kommentarer