Storbotshornet (01.09.2019)
| Start point | Josvoll (140m) |
|---|---|
| Endpoint | Josvoll (140m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 6h 30min |
| Distance | 20.0km |
| Vertical meters | 1,290m |
| Map |
|
| Ascents | Storbotnshornet (1,370m) | 01.09.2019 |
|---|
Har forsøkt å bestige dette fjellet både fra nord (via Grytavasstinden (1328)) og fra vest (via Sandegga (1364)). Har dessverre snudd begge ganger, og vil anbefale folk sikringsutstyr på disse rutene. Vestsiden er nok den beste av disse to, men krever at man finner "riktig" vei. Jeg hadde litt dårlig tid da jeg var der for et par år siden, og hadde dermed ikke besteget Storbotshornet før. Dette fjellet var mitt siste gjenværende i Ørskog kommune. Når jeg da var hjemme i 5 dager, hvorav noen med fint vær, var det åpenbart at jeg måtte forsøke meg på østsiden av dette fjellet.
Parkerte ved Josvoll i Stordal kommune. Hele turen går i Stordal kommune, men toppen ligger altså på kommunegrensen. Dette var en lang tur: 10 km hver vei med over 1200 høydemeter til topps
Jeg gikk til høyre opp stien langs elva her. Sett i ettertid ville det nok vært enklere å gå mot ventre, altså å følge veien opp til Jasvollsætra (380)
Noe skogdrift i området fører til tidlig utsikt i lia oppover mot Jasvollsætra
Opp ved Jasvollsætra
Skogsvei og senere sti mot Botnastølen (480). Her får man første utsyn mot Storbotshornet, hvor det høyeste punktet er den midterste toppen
Botnastølen i den idylltiske Jasvollbotnen
Fin rasteplass like over Botnastølen
Koselig merking på veien fremover dalen
Har begynt oppturen fra Josvollbotnen. Storbotnshornet ruver 800 høydemeter over dalbunnen. Her er det knappe 700 høydemeter igjen til toppen. Deler av oppturen er knotete, og tok 1,5 time fra dalbunnen
Jeg fulgte Tverrbotnen oppover. Endte opp med å følge denne litt for langt, hvilket gjorde det krevende å komme seg opp på toppen
Jeg såg her for meg en bratt oppstigning gjennom hakket til høyre. Det viste seg å være en betydelig enklere vei til venstre, utenfor bildekanten
Kom meg etterhvert opp ett av disse hakkene. Min erfaring er at man bør søke til toppryggen (til venstre) så tidlig som mulig, for den blir stadig vanskeligere å komme opp på: Jeg endte opp meg å måtte gå en del i nedoverbakke før jeg fant et passende sted å komme opp (noe grunnet våt mose)
Selfie fra starten av toppryggen
Bred, fin topprygg å gå på. Vinden var tiltagende, men til å leve med
Her går man etterhvert til venstre (følg rød merking). Her begynte jeg virkelig å få troen på å endelig nå denne toppen!
Et skråheng (venstresiden i forrige bilde). Dette var komfortabelt å gå, men kan være ubehagelig i dårlig vær, da det er gress/mose og rimelig bratt ned mot Josvollbotnen...
... Som dette bildet viser
Noe slakkere opp siste henget
Utsikt tilbake mot toppryggen
Selfie fra toppen! Toppilen til venstre, og Sandegga (1364) midt i bildet
Selfie med deler av Vaksvika og Grytavatnet (654) i bakgrunnen
Utsikt mot Ørskogs (og snart nye Ålesunds) kommunetopp: Lauparen (1434)
Vesttoppen til Storbotnshornet (1360) og Sandegga (1364)
Utsikt vestover: Isvatnet (937) og Grytavatnet (654)
Hakket midt i bildet er problemet på nordsiden. Det er ikke veldig klatremessig teknisk, men av en slik karakter at man dør ved et fall ned mot Tverrbotne (mot høyre, hvor man lenger nede i hakket blir tvunget til å gå). Altså: Enkelt med sikring, men vil ikke anbefale det uten sikring
Har også stått i dette skaret (sadelpunktet) før, men fant altså ikke noen god vei opp mellom Sandegga og Storbotnshornets vesttopp. Dette skal derimot være mulig i godt vær.
Uansett en sykt god følelse å nå toppen, og å dermed fullføre Ørskoglista.
User comments