Hoka hey på Kjerag i fri. En drøm blir til virklighet (14.06.2023)

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

Denne sommeren hadde jeg satt av én uke til Kjerag-tur med Bård Arne for å prøve oss på Hoka hey. Jeg har drømt om den ruten i omtrent ti år og alltid sagt at den dagen jeg går hoka hey på kjerag i fri, da er jeg fornøyd og trenger ikke å klatre mer. Nå hadde tiden kommet der jeg følte det var et hårete, men realistisk mål og med god trening gjennom juni kunne dette gå. Plutselig ticker det inn på Instagram at hoka hey og gått i år, og at det er ganske tørt. Jeg er i Italia og får helt panikk. Sjekker værmld. og det er meldt 10 dager med strålende sol, lite vind, og perfekt temperatur og på årets lengste dager. Det er tidenes mulighet!!! Jeg maser Bård Arne ihjel med en gang, men han hsr en avtale i Oslo, som han ikke kan komme unna. Vi blir enige om at når fjellet byr opp til dans, må en danse med, og jeg må ditche han. En ting å gjøre. Ringe Skogesal. Skogesal er med, såklart. Han har allerede en avtale med Emil den uken, men Emil har ikke ordet nei i sitt vokabular, så han blir seff bare med han også. Ikke ideelt å være tre tenker jeg, men ikke umulig. Jeg må komme meg hjem fra Italia, og jobbe et par dager, mens jeg hver dag, fem ganger dagen febrilsk sjekker værmld. og ser om den holder seg, mens jeg febrilsk klemmer inn 3 beastmaker økter og får logga en retroflash av rumba med Gunn. Værmld. holder seg og turen er et faktum. Jeg plukker en mega fyllesyk Håvard opp søndag ettermiddag etter jeg har instruert på Silkebrisen, og ett et råp på elgen kjører vi mot Lysebotn søndag kl 18. Kebab på voss og overnatting på en rasteplass litt etter Odda. Ble ikke så mye søvn. Spenningen var høy og det var sykt lyst. Avgårde igjen i 8 tiden, proviantering og ankomst Lysebotn rundt kl 14. Vi fikk parkere én bil på øygardstølen av den super blide parkeringsvakten der helt gratis, fordi han bare liker klatrere. Han har full oversikt hvem som er på fjellet og til enhver tid. Litt av en type. Vi fikk streng beskjed på at det ikke var lov å baile på ruten.
Etter en burger i Lysebotn ble det Base jumper båten til geitaneset der vi trodde vi skulle nyte naturens fred og ro. Virkeligheten var en gjeng som drev og preppet psy-trance festival. En svært psykedelisk og rusa gjeng mødte oss der og lagde show. Vi valgte å telte et godt stykke unna og tenkte det gikk greit. Vi var gira på å sjekke anmarsjen og tok alt av klatreutstyr med oppover. Anmarsjen var veldig grei, og bare litt enkel småklyving på slutten. Ikke noe som kan skremme noen som har tenkt seg å klatre i den veggen. Vi endte opp med å klatre de tre første 5,er lengdene og fikse tau på de. Alt som er gjort er bra. Lite intuitivt hvor du skal begynne, men Hanna virpanna bloggen har god beskrivelse. Tviler på det er letteste vei opp, og 5+ som de beskriver lengden føltes som en solid sandbag. Men det gikk. Stakk ned etterpå, lagde middag og preppa mat til neste dag. Denne dagen var også 12 år siden min fhs kompis Eirik døde, så en veldig spesiell dag. Han var i tankene mine hele dagen.
Kl halv ett på natten ble det trance fest med folk som kava rundt i skogen, så ble omtrent ingen søvn. Verste natten på lenge. Opp kl 06.00 og avgårde. Følte meg helt jævelig. Jumarerte opp med microtraxion og tbloc. En helvetes jobb. Spesielt for Håvard som endte opp med å ha en fullstappet sekk og alle tre tau. Han vsr rimelig kokt når han endelig kom opp. Jeg fikk lede dagens første lengde. Tre stjerners 6+. Ikke hard eller lett. Helt spot on. Neste 6,er var mega soft og kanskje veggens kjedeligste lengde. 6.lengde også grad 6 var super flott opp et nydelig riss og inn i s diedret. 7. lengde i diedret grad 7- var hardere, men det oppdriftsguden var med oss og fribestigningsmulighetene var fortsatt intakte. 8. lengde var bare eksponert travers på hylle til venstre, og så kom den sykt flotte 9. lengde opp til Lysefjorden camping. Alle kom seg opp dit i fri. Tok en liten rast her, før vi la i vei videre oppover. Taktikken nå var og gå neste 6,er lengde og prøve oss på første 7+ lengde og så fikse de for å ha mest mulig gjort før dag 3. Det var plutselig meldt et helsikes regnvær fra kl 14.00 som stresset oss veldig. 6,eren gikk bra. På toppen her er det en flott gresshylle der en kan sove om en vil eller må. Litt trangt for to, men går på et vis. Håvard skulle i ilden nå og prøve seg på 7+,en. Først opp et riss med jamming av ulike slag og en del tung laybacking. Et parti som ble litt kamin squeezeaktig og så den beryktede traversen under det lille taket. Han kjempa som en gris opp til taket og holdt seg på veggen. Håvard er og blir en mega maskin med pågangsmot og oppdrift av en annen verden. Var ikke mye nøling før han sa seg fornøyd med de sikringene han fikk inn og krige seg ut på traversen. Løsningen ble å stole på dårlige fottak og underclinge på det slappe takoverhenget. Han fikk strekt seg ut og fikk det gode taket og hev seg forbi. Neste partiet var overraskende kjipt også, men det gikk og jaggu ble det sending onsight. Nå lå presset på Emil og jeg sine skuldre. Sa til Emil at jeg hadde 30% troen på meg selv. Jeg la i vei, var på hengende håret i kaminen, men fikk crimpe meg gjennom. Med et nødskrik opp på svaet under traversen. Plukket ut den elendige sikringen Håvard hatt satt i cruxet, noe som åpnet en god undercling for meg. Stole på beina og strekke som faen mot venstre. Apefaktoren var gull og friksjonsguden lot beins stå. Kjempa meg opp siste kjipe delen og ankom stand i fri. Håvard var helt kjørt og sa han aldri hadde prøvd så hardt på å få til noe før som den lengden. Emil fulgte også i fri med en god del pusting og pesing. Herlig. Fikset tauene, stakk ned og fylte vann, spiste og fant hver hvor gresstust og ligge på. Vi campet rett under 6,eren. Sov overraskende godt den natten og var lykkelig for ikke å ha psykedeliske gærnknger rundt meg. Bassen pumpa hardt på geitaneset, men kunne ikke brydd meg mindre. Kl 03.00 spratt Håvard opp frisk og fin i formen. Alle følte seg klar og vi Jumarerte oppover ca 03.30. Jeg skulle lede neste 7+ og var veldig påskrudd, og følte en usannsynlig motivasjon for å gi alt. Denne går opp og fingerriss, og bikker etterhvert over en bulk litt mot venstre. Jeg la i vei litt før kl 05.00 og kriget på. Dette var kjipt fra første flytt og jeg sprutet ut kreftene på å få lagt gode nok sikringer. Flere ganger var det såvidt at jeg hang på den kjipe fingerlåsene, men det gikk meter for meter, med mer og mer pump i armene. Heldigvis kom det en og annen håndjam og noen gode fottak der jeg fikk hentet meg inn. Bulken gikk overraskende også i fri, og plutselig så jeg standplasshyllen rett deroppe. Nå skulle det faen meg gå og jeg tømte alt jeg hadde og kom meg i land. Helt utrolig. 7+ onsight 600m over bakken kl 05.00 på morgenen, er ikke hverdagskost. Håvard fulgte i fri som en helt, men Emil måtte desverre henge litt. Fribestigningen levde fortsatt for Håvard og jeg og motovasjonen for å klare dette ble insane. Jeg var kvalm av pump og lite søvn og måtte puste dypt for å klare neste 7- i fri. Denne var utrolig flott, men veldig vedvarende og 50m med kriging. Alt av utslitt hud og vonde fingerlåser fikk bare være, nå gjaldt det om å nicrimpe og tviholde på fribestigningen. 15. taulengde tok Emil og ledet med glans. Hardt crux i toppen, men også dette gikk. Nå var toppen innen rekkevidde, men kreftene begynte å avta. Det vi ikke hadde kalkulert for, var at det tok krefter og heise sekker, jumarere og generelt være i veggen og styre på så lenge med begrenset søvn. Neste 5,er tok jeg. Overraskende kjip. Bratt og tøff, og til en halvkjip standplass. Så en 6+ som hadde en tøff sekvens gjennom et overheng. Her så det ut som det akkurat hadde tørket opp. Hadde det var vått, så hadde det nok vært veldig kjipt.
Nå var det dags for en notorisk våte 7,eren. Har alltid tenkt at denne fikk bare være våt og jeg kunne leve med å aide den. Idag så det tørr ut, så vi hadde ikke noe valg. Håvard hadde lyst å støte på. Han kriget på og kom seg opp meter for meter. Plutselig var det gjort. For en helt. Nå skulle jeg tømme tanken og gå a la muerte. Holdt nesten på å skli av de første meterne fordi jeg ble for ivrig på å nå opp i noen håndjammer jeg så som redningen. Fikk med meg beina med et nødskrik og kom meg videre. Nå var det jevn fingerlåsing med en og annen seig crimp, før en avslutning som bød på en desperat crimp og et kryssflytt til en jugg. Helt sinnsykt at dette gikk. Kunne nesten ikke fatte det. Helt i ekstase på hyllen. En 6,er og en 4,er igjen nå. Dette kunne kun gå veien. Vet ikke hva som skjedde på hyllen, men må ha fått en hjerneblødning. Plutselig sto jeg litt til høyre på hyllen for å se bedre opp i neste lengde og oppdager at jeg står usikret. Har rett og slett ikke noe tau i selen. Fikk helt bakoversveis og listet meg bort for å knyte meg inn. Måtte bare sette meg ned og ta en liten to minutters. Veldig veldig rart. Nå begynte det å røybe på her, og det går ikke an å gjøre så dumme feil. Dobbeltsjekket alt etterpå og etter Emil ledet neste 6,er i god stil var det bare å klemme til og få det gjort. Sinnsykt tøff lengde. Overhengende på slutten ed på gode tak og jammer. Super eksponert og tøft. Siste 4,er vsr en spasertur en liten kamin og noe gressbaks. Fribestigningen var et faktum. Helt ufattelig. For en tur, for et vær, for noen forhold, og for et turfølge. Dette er en som aldri går i glemmeboken.

Betaen vår:

Lea Hanna virpanna bloggen! Og last ned bildene tatt med kikkert som ligger på brv. De er gull verdt. Egentlig vanskelig å forstå at folk klatrer feil. Fra 4. taul. er veien veldig åpenbar.
SBK kjører båt ut morgen og ettermiddag. Bare ring de. De tar bagasjen med tilbake også.
Tungt å jumarere og heise. Men gir margin og lite stress. Husk handsker!
Anmarsjen er lett. Bare gå opp til veggen og følg den mest åpenbare rampen mot høyre. Over fossene, klyv litt og du er på innsteget.
Første taul. er ikke åpenbar og ser dritt ut. Bedre ennnæ den ser ut når du er på den. Går du den som vi gjorde er det en hard 5+. Samme start som Hanna gjorde.
Det er enkelt å fylle vann i Lysefjorden camping. Vi beveget oss usikret rundt der. Transporten opp til 6,eren fra campingen er lett, men eksponert, og du dør om du sklir av. Vi la opp et fast tau.
Ruten er generelt veldig godt sikret. Vi hadde dobbel sett med camalots/totems + trippel blå-lilla og bare én 3,er kam. En grønn z4 og en blå totem Basic. Dobbel kilesett og 14 slynger.
Ting er ikke sandbagged. Håvard og jeg hadde begge sightepers. på kiler. Når det er sagt kjempet vi begge hardere enn vi noengang har gjort.
Standplassene er godt sikret, men det er en del halvt hengende trange og eksponerte standplasser der tau kontroll er viktig og kjipt når en er 3 pers med heisesekker i tillegg.
Må du baile er det ikke den verste veggen å baile. Enkelt å bygge rappelfeste overalt på kiler, og det står stortsett gamle fester opp til 15 taul elns. Mye råtne tau og rustne kiler, så ikke vær gnien.

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen