Hydnefossen (01.02.2020)

Ble endellg et forsøk på Hydnefossen. Var i utgangspunkt ikke helt klar for denne istappen enda, men da Gustav og Even tilbød at jeg fikk bli med de, måtte jeg bare hive meg rundt. Ble alpin start fra SOgndal kl 05.45, og etter et akutt dritestopp i snøføyken midt på hemsedalsfjellet, litt biltrøbbel og en ny dritestopp på Shell var vi klare ved hogstfeltet. Vi hadde valgt å gå for skianmarsj, noe som sett i etterkant bare var tull. Var spor rett ut fra parkeringen som vi såklart valgte. Beste sporet er nok det mest nordlige, og det var brukte ned. Bare følg veien 100m lengere innover fra parkeringen, og så er det fin glenne gjennom furuskogen, der det var hardtråkket og hadde kjørt scooter.
Litt knot på anmarsjen med ski i dette terrenget, og etterhvert ble det skobytte. Var greit i tråkke videre i sporet uten truger. Fulgte en liten skogskledd ryggformasjon i øvre del. Plutselig poppet skavlen over hydnegjelet og utløste et saftig løssnøskred ned søket til høyre for oss. Bra vi ikke sto der. Under høyrelinja fikk vi på stegjern og traverserte bort under fossen. Her var det en god del innblåst fokksnø. Den sprakk ikke opp, og virket umiddelbart ganske stabil. Du er relativt fucked om skredet går her, men opp til dette punktet kan du gjøre ganske gode veivalg og unngå de verste terrengfellene og utløpssonene. Går du opp bekken hele veien, vil du være i utløpssone hele veien. Vi hadde med skredutstyr, og holdt god avstand bort under fossen. Vi hadde sett oss ut en linje fra venstre side av kjeglen med et drag oppover mot høyre. Så slak og og lett ut. Det viste seg å være feil. Is ass, blir alltid lurt. Vi hadde et lag foran oss, som selvfølgelig ville opp samme linje. Instagram og erindringer fra en dag i Aurland kunne fortelle at det var Adam Custer og Stig Anton Hordvik. Det holdt et jevnt driv, og vi burde nok ha ventet med å begynne til de var kommet en taulengde foran oss, men utoldmodigheten seiret og jeg var gira på å få begynt. Jeg fikk lov å begynne siden jeg var ganske sikker på at Gustav og Even var litt sprekere end meg på denne isen, og første lengde så definitiv lettest ut. Holdt litt venstre for der Adam og Stig Anton klatret for ikke å bli pepret med is. Det gjorde linjevalget litt brattere og var nok grad 4 ish. Isen var god, og synes det var ganske greit i klatre. Plutselig råpte de SKRED! over meg, og en kaskade av snø dundret nedover fossen. Hadde heldigvis akkurat satt en skrue, og grep tak i den med ene hånden og fikk slått et halvstikk fort som faen. Snøen var heldigvis ganske myk og løs, så gikk bra. Even og Gustav så ut som to snømenn etterpå. Var veldig psykende å lede resten av lengden fordi jeg var redd for mere snø fra oven, og følte jeg måtte skru unødvendig ofte. Fikk satt stand i bunnen av en liten hule. Her dryppet litt vann, så var ikke helt optimalt, men hadde ikke så mange andre muligheter. De andre kom opp, og Gustav skulle ta neste lengde. Bratt klatring på sånn flakete is med masse hooks. Var i grunn i veldig vanskelig å følge på , men å lede det var en annen musikk. Gustav var effektiv og ledet i god stil. Han satte hengdene stand litt vell høyt ift neste lengde, så ble det et jævla styr med taukluss og reorganisering. Brukte alt for lang tid på dette tullet. Imens kom Njål og Simen tuslende opp litt til høyre for oss, og så endte de i fallsonen for oss. Så brei en foss, og så var vi 7 personer i samme linje. Gikk nå bra likevell, og de holdt litt høyre for oss. Even kom seg omsider avgårde på neste lengde som begynte med en liten travers til høyre før den gikk rett opp dønnvertikal is i 30meter. Det var mye gode fottak, men det var pumpende og veldig snodig klatring. Even brukte forståelig nok lang tid på den denne lengden, så var iskald når vi endelig kunne begynne å følge. Ble bare et spørsmål om å komme opp så fort som mulig, uten å drepe Gustav med fallende is. På stand, som igjen var hengdene, var negelspretten ett uundgåeligt faktum, og lede videre var der og da uaktuelt for min del. Njål og Simen bailet nå, og stig anton og Adam var på vei ned fra toppen. Gustav var i siget og tok på seg neste lengde. Så mye lettere ut. Det var den ikke. God is, men vedvarende bratt. Sikkert noe 5'er is det også. Han måtte henge et par ganger i skruene, men kom seg relativt raskt opp under et lite overheng etter 35m og satte endda en hengende stand. Jeg var egentlig innstilt på å ta meg sammen og ta siste antakeligvis 15-20m til toppen som var like bratt, men etter endda et skavlbrudd ned der jeg skulle klatre, og mørkets frembrud 15 min senere, angret jeg og ville hjem. Even var også ferdig som popsanger, og jeg foreslo bailen. Det ble godtatt. Så nerme uttopping, men føltes som en god beslutning. Fikk skrudd en abalakov og kom oss ned hele 70m i første rappel. Ny abalakov og så klarte vi å komme helt til bakken. Fikk pakket sammen, og kom oss ned til skiene. Å skifte sko og styre gjennom drittskogen på ski fristet ikke, og skiene kom på sekken og vi gikk ned. Teit, men definitivt mest behagelig og effektivt. Digg å komme til bilen. Kebab i Hemsedal før Toyotaen banket eurodance tilbake til SOgndal med ankomst kl 22. Dette var en mektig tur, som kanskje ikke ble utført på beste vis. Å være først i denne linjen og definitvt en fordel, ski og skobytte er dritt, og være to i laget er nok en del mere smidig.

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen

© Kristoffer Günther Hansen