Revansj på Midtre Ringstind! (08.12.2012)

REVANSJ PÅ MIDTRE RINGSTIND

Vi måtte gi opp planen om å bestige Midtre Ringstinden forrige gang vi var der 5.9.12 (turrapport under Austre Ringstinden). Jeg var ganske motivert for et nytt forsøk, men trodde egentlig at dette ikke ville være realistisk før til våren 2013. Men det var før jeg hadde snakket med Øyvind (Mayhassen (Øyvind Mathiassen) om saken! Som nevnt i hans rapport utfordret han meg allerede tidlig i høst til å bli med på et nytt forsøk - denne gang i kalde og mørke desember, en måned jeg trodde de fleste tinderanglere hadde gått i hi for vinteren. Aktuell uke ble avtalt, og da værvarslet slo til med fint vær og 15-20 kalde var det ingen vei unna! Jeg gikk til innkjøp av ansiktsmaske og ny, isolert hardshell utenpåbukse og møtte Øyvind på Luster Fjordhytter i Høyheimsvik i Luster fredagskvelden. Eieren - Stein Bugge Næss - hadde gitt oss tips om bra skiføre, og sørget for at vi kom til ferdig oppvarmet hytte. Lørdag morgen kjørte vi til Turtagrø hvor vi til vår store glede oppdaget at Tindevegen var åpen og kjørbar helt opp til bommen ved inngangen til Ringsdalen. Vi var klare for tur litt etter kl 08. Det var fortsatt mørkt, fint vær, lite vind og ca. 15 kuldegrader, og heldigvis nok snø til at vi kunne starte turen innover Ringsdalen på ski. I forhold til det jeg er vant med på slike turer var vi minimalt utstyrt på denne turen! Ingen sele, intet tau (bortsett fra et tynt 10-meters), ingen sikringsmidler, ingen hjelm. Breen var trygg og ikke noe problem, mente Øyvind som er ihuga tilhenger av lettest mulig sekk! De eneste hjelpemidlene vi skulle ta med var stegjern og tre isøkser - to til Øyvind og en til meg! Men Øyvind ville til slutt klare seg med den minste (og dårligste!) øksen, og jeg glemte å ta med min isøks fra bilen i hastverket med å komme avgårde i mørket og kulden. Lette sekker ble det altså for oss begge. Det som fylte mest i min sekk var en monster-dunjakke som jeg (heldigvis) ikke hadde bruk for denne dagen heller! Vi fulgte gamle skispor innover Ringsdalen på vestsiden av elven. Føret var fint for kortfeller, men det var i minste laget med snø. Masse rypespor i vierkrattene innover, men ingen levende vesener å se.

© Knut S. Andersen

Nesten helt inne i Ringsdalen hadde det gått et ganske stort snøskred fra fjellsiden vest for oss (Soleibotntindane), sannsynligvis under forrige mildværsperiode. Etter en liten spisepause begynte vi kl 0945 på den bratte oppstigningen de vel 200 hm opp til platået nord for breen. Vi skiftet raskt over til stegjern og tok skiene på sekken. Øyvind gikk først og tråkket fint spor. Mens jeg slet meg opp bratten fikk Øyvind tiden til å gå ved å leke tindedyr og kose seg med sitt nye kamera!

© Knut S. Andersen

Så sto vi foran turen over breen. De fleste velger jo å gå opp i Ringsskardet for så å krysse vestover langs foten av fjellet til vestryggen. Men Øyvind går som kjent sine egne veier under mottoet at den korteste avstand mellom to punkter er og blir den rette linje. Slik ble det da også her. Vi gikk nokså direkte sørover i de bratte skråningene oppover breen på til dels isete føre mot Gravdalsskard. Det gikk bra, men jeg bestemte meg allerede da at for at her skulle jeg ned igjen på stegjern og ikke på ski!
Vi var oppe i Gravdalskardet ca. kl 1220, og her fikk vi endelig sol. Vi bevilget oss en spisepause og nøt en helt fantastisk utsikt i det flotte desemberlyset mot Stølsmaradalstinden, Store Austanbotntinden og Store Ringstinden og Soleibotntindane!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi parkerte skiene og tok fatt på de nesten 300 bratte hm oppover mot toppen med stegjern. Øivind ledet. Snøen var fast og fin og stort sett passe dyp til å få satt sikre spor, også i det aller bratteste partiet i midtre del av oppstigningen der helningsgraden anslås til 40-45 grader. Oppe på det avrundete topp-partiet etter en knapp time, kl 1345. Ingen synlig varde på topp-punktet. GPS 6812667 437484. Drømmeutsikt over Hurrungane med Austre Ringstind, Storen og Store Midtmaradalstind som de dominerende elementene - se panorama! Det var nesten vindstille på toppen, 13-14 kuldegrader og et aldeles fantastisk lys over Jotunheimen! Mer heldig går det ikke an å være med en desembertur i Hurrungane!!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi hadde ikke lyst til å gå ned igjen, men visste at vi burde være nede i Ringsdalen mens det enda var lys, så det var bare å starte på nedturen. Vi fulgte sporene våre ned igjen, Øyvind nærmest danset seg nedover i den bratte skråningen, ubesværet, fremovervendt og oppreist! Jeg måtte safe og gikk baklengs i langsomt tempo med sikring av Øyvind sin isøks i de bratteste partiene. Øyvind prøvde så godt han kunne å overtale meg til å gå mer oppreist med nesen forover, men måtte til slutt gi opp. Gammel hund er vond å vende, heter det seg, og det gjaldt også for meg i bratten ned fra Midtre! Fra Gravdalskardet kom Øyvind - med eminent skiteknikk på vanlige fjellski - seg greit ned både breen og det bratte partiet ned mot Ringsdalen, mens jeg følte det tryggest å bruke stegjernene. Vi var ned i dalen kl 16, akkurat da mørket kom. De siste 4 km ut Ringsdalen gikk raskt og greit på ski med hodelykter. Tilbake ved bilen litt før kl 17 etter en fantastisk turopplevelse!
Tusen takk til Øyvind som gjorde meg oppmerksom på hvilke turopplevelser det kan være til 2K topper i desember, og for hyggelig og tålmodig turfølge som gjorde det mulig for meg å nå toppen!

Starttidspunkt	08.12.2012 08:06 (UTC+01:00)
Sluttidspunkt	08.12.2012 16:52 (UTC+01:00)
Totaltid	8t 46min
Bevegelsestid	6t 05min
Pausetid	2t 40min
Snittfart totalt	1,7km/t
Snittfart bevegelsestid	2,5km/t
Distanse	15,2km
Høydemeter	1362m