Innerbergsalen - høyest i Aure (19.06.2019)
| Startsted | Innerbergsalen P-lomme (90moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (90moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 5t 49min |
| Distanse | 6,9km |
| Høydemeter | 878m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Innerbergsalen (907moh) | 19.06.2019 |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Innerbergsalen p-lomme (90moh) | 19.06.2019 09:35 |
| Innerbergsalen utsiktspunkt (375moh) | 19.06.2019 10:45 |
Trivelig tur med Bjørn til Innerbergsalen
Endelig var vi klar for Innerbergsalen kommunetoppen i Aure og Sør-Norges høyeste øytopp. Vi hadde tidligere vært i kontakt med BjørnF (Bjørn Fillipsveen) om denne turen, og kontaktet ham da vi hadde satt en dato. Bjørn sa seg straks interessert i å være med, selv om han nettopp var kommet hjem igjen til Surnadal etter fjelltur ved Hindsæter. Sporty gjort!
Etter overnatting i Kristiansund tok vi 0830 fergen fra Seiviken til Tømmervåg. Møtte som avtalt Bjørn ved Gullstein kirke på Tustna. Sammen kjørte vi utover på Stabblandet. Fra vei 680 av mot høyre mot Solem, senere mot venstre på den smale Stabbvegen som vi fulgte forbi Innerberg. Her ble veien etterhvert til en traktorveg, men med hevet bil gikk det greit å ta seg opp til Innerbergsalen p-lomme ca. 90 mot der det er plass til 3-4 biler. Lettskyet, passe varmt vær.
Meget tydelig, rødmerket sti gjennom bratt skogsterreng opp til Innerbergsalen utsiktspunkt 375 moh. Astrid slet endel i varmen i skogsterrenget, men Bjørn kom med stadige oppmuntringer og en hjelpende hånd her og der, noe som var til meget god hjelp!
Det ble adskillig lettere over skoggrensen. Vi fulgte rødmerkene oppover slik GPS-sporet viser over myrområder og etterhvert fjellterreng og noen strekninger med ur. På returen gikk vi litt lenger øst mellom 650 og 550 m og her unngikk vi så å si all ur.
Toppen er markert av en kjempesvær, flott varde med turkasse og bok. Noen få meter nord for varden er der rester etter trig-merket med fot bolt som svarer til Kartverkets koordinater 32V 460717 7004922.
På tur ned igjen skremte vi opp en rypemor med et stort kull av bitte små kyllinger som pilte avgårde langs stien. Vi forsøkte å unngå å tråkke på dem, og håper familien ble samlet igjen etter forskrekkelsen.
Tusen takk for hyggelig turfølge til gentlemannen Bjørn som hadde kjørt ens ærend fra Surnadal for å være med oss på tur, noe som vi begge, men ikke minst Astrid satte stor pris på!
Kommentarer