Kyrkjenuten i Sauda (22.04.2017)

En flott turdag med store værkontraster og litt dramatikk

Suget etter en lengre fjellskitur trengtes å stilles. Helgeværet så ganske lovende ut for Kyrkjenuten - kommunetoppen i Sauda.
Kontaktet Stig som aldri er vanskelig å be med på tur, ei heller denne gangen. Pga skiftende værmeldinger flyttet vi turdagen fra søndag til lørdag, og dro avgårde med bil fra Bergen kl 07 lørdag morgen. Over Kvamskogen var det nysnø og noe glatt vei. Fremme i Tørvikbygd etter 1 time 20 min. Ferge til Jondal og videre gjennom Jondal- og Folgefonntunnelen til Odda og Korlevoll skianlegg parkeringsplass der vi var fremme kl 10. Betalte kr. 60 for dagparkering og gjorde oss klare for tur. Gode værforhold med lettskyet vær og temperatur omkring 0. Det kjøres et omfattende løypenett med maskin fra Korlevoll. Vi valgte en direkte rute gjennom litt tung nysnø til flaten nord for Seljestadstølen. Her måtte vi av med skiene og krysse en grunn elv før vi kom inn på på preparert spor. På returen fant vi en bro litt nedenfor der vi krysset. Nå var det bare å følge løypen først vestover og så sørover til demningen ved nordenden av Dyrskarvatnet 1150 moh. Matpakkepause her ved et skur. Nå fikk vi utsikt mot dagen turmål som lå innhyllet i et helgrått skydekke. Sterkt vekslende vær mellom solskinn og gråvær med kald vind 7-8 m/sec. Vi var i tvil om vi skulle gå videre sørover over Dyrskarvatna eller følge preparert spor. Etter å ha snakket med noen lokalkjente, valgte vi det siste da det kunne se ut som om det var kjørt spor helt opp til toppen! Hvilken luksus for en stakkers fjellfant!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Toppstøtet
Sporet gikk endel opp og ned over haugen øst for Dyrskarvatna og fortsatte i meget fin lagt trasé oppover langs sørøstskråningen av Kyrkjenuten. Selve toppen lå hele tiden innhyllet i skyer. Det virket nesten som om den ikke ville ha besøk av noen i dag. Dette inntrykket forsterket seg etter at vi traff på to andre som hadde snudd da kom inn i område med meget dårlig sikt. For oss gikk det bra oppover til siste platået NØ for toppen på ca. 1500 moh. Her tetnet det til og ble sterkt redusert sikt, men ikke verre enn at vi kunne følge kanten på det preparerte sporet helt opp til den flotte, store varden på toppen av Kyrkjenuten der vi ankom kl 1545. GPS på sørsiden av varden 362480 6631060. Vi oppsøkte også koordinatene til Statens Kartverk (362467 6631067 fot ny bolt). Dette stedet ligger på en liten knaus ca. 10 meter nord for varden. Noen bolt lot seg ikke lokalisere i snøen og snøværet. Ingen utsikt.

© Knut S. Andersen

Etter en liten stund dukket det overraskende frem fire unge damer fra Haugesund på langrennski fra tåken! Hyggelig prat med disse og gjensidig foto-session ved varden!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Værforholdene innbød ikke til noe lengre opphold på toppen. De fire jentene var først klar, og forsvant fort ut i det store, grå intet. Stig og jeg fulgte på etter noen minutter, men jentene var ikke å se. To ungdommer fra Øystese kom imot oss like under toppen.

Snøbye, total white-out og lykkelige jenter
Værforholdene hadde nå forverret seg betraktelig. Det var kommet inn en kraftig snøbye over området og vinden hadde øket betraktelig på. Sikten var redusert til bare noen få meter, og sporet blåste fort til. Totalt blindføre altså. Vi kjørte med kortfeller nedover, og klarte en stund å følge kanten på løypesporet, men kom flere ganger utenfor dette slik at vi måtte konsultere GPS-tracket for å komme på rett spor igjen. Stig gikk først med GPS-en i den ene hånden mens vi forsiktig manøvrerte oss nedover langs sporet. Vinden pisket og vi ble mer og mer nedsnødd, men visste at vi kom til å klare oss bra. Derimot ble vi mer og mer bekymret for hvordan det hadde gått med de fire Haugesunds-jentene som vi ikke hadde sett noe mere til. Så - et stykke sør for Søre Dyrskarvatnet fikk vi øye på jentene et stykke fra oss. De hadde som oss mistet sporet, og hadde begynt å gå i ring uten å vite hvor de befant seg. De var ganske fortvilet og hadde ringt nødnummeret etter hjelp! De var ekstremt glade og nesten på gråten da de traff oss! Sammen fortsatte nå alle seks nedover til Dyrskarvatna. Nå hadde været snudd til det bedre. Snøbygen var over og hadde etterlatt seg et lag med 3-4 cm nysnø i løypen - perfekte forhold for returen! Heldigvis kom også de to siste guttene nedover nå. De hadde med stort møye klart å følge sporet nedover uten GPS.

© Knut S. Andersen

Etter å ha blitt behørlig klemt av de lykkelige jentene - som helt klart var blitt overbevist om nytten av å ha med GPS på en slik fjelltur - skilte vi lag. Guttene laget spor over Dyrskarvatna og Stig og jeg fulgte på. Fra demningen ble det nydelige renn på nysnø i den preparert løypen tilbake til Korlevoll. Fort gikk det og - opp til 50 km/t på det raskeste på begge våre GPS-er. Dette var en flott belønning og avslutning på en tur med noen utfordinger.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vel tilbake på Korlevoll skiftet vi og satte vi kursen mot Bergen via Odda og Hardangerbroen. Hjemme 2245, etter vel tre timers kjøretid. Tusen takk for en alle tiders flott og spennende tur, Stig!

Overestimerte høydemetre GPS data for turen viste 1302 hm. Når dataen legges inn på PB øker dette - som så ofte før - med 15-20% til 1527 hm som er klart for mye!