Gaustatoppen med vind og frostmerker (13.03.2020)

Dagen etter Norge stengte ned, dro vi for å utnytte hjemmekontor, til sjølvaste Gaustatoppen. Her har vi vært mange ganger før, så litt ekstra vind skremte ikke oss. Det var meldt sol og 10 m/s.

Da vi kom opp til parkeringsplassen, møtte vi flere folk som hadde snudd. Vi merket nå også at vinden var ganske ille. Men vi tenkte, vi drar så langt vi klarer - og det er ingen skam å snu!

Vi gikk sikksakk hele veien opp, for å fordele kulda fra vinden på forskjellige sider av kroppen. Typen begynte å få hvit nese, så han måtte hive på seg en buff. I bunnen av siste oppoverbakken mot toppen kunne jeg ikke kjenne rumpa mi lenger! Jeg hadde hatt vondt lenge. Her sa det stopp.

Vi dro av fellene og kjørte nedover, ble ingen topp i dag (har bare tatt med toppen fordi jeg har vært her 100 ganger og orker ikke skrive om dem). Jeg ble litt sur, det er alltid kjipt å ikke nå toppen. MEN, det var overraskende lite viktig etterhvert som vi fikk landet. Turen var jo sykt kul frem til vi snudde! Store vindkast, snøføyk. Vi følte oss jo skikkelig ekstreme (men vi hadde også god kontroll).

© Kamilla Paszko

Vel nede med bilen måtte jeg vise typen rumpa mi, den var jo helt hvit! På med setevarmen, denne frostskaden må tine!