Artig rundtur over Morgådalstindan og Bjørnabotnhøgda (14.06.2020)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Duration | 8h 35min |
| Distance | 17.1km |
| Vertical meters | 1,985m |
| GPS |
|
| Ascents | Bjørnabotnhøgda (1,524m) | 14.06.2020 09:48 |
|---|---|---|
| Middagshaugen (1,111m) | 14.06.2020 09:48 | |
| Middagshaugen Sør (1,095m) | 14.06.2020 09:48 | |
| Morgådalstindan Nord (1,179m) | 14.06.2020 09:48 | |
| S1 for Morgådalstindan (1,323m) | 14.06.2020 09:48 | |
| S2 for Morgådalstindan (1,330m) | 14.06.2020 09:48 | |
| Morgådalstindane Midtre (1,174m) | 14.06.2020 09:48 | |
| Morgådalstindane Sør (1,232m) | 14.06.2020 09:48 |
De spisse og elegante, men for de fleste litt glemte, Morgådalstindan hadde stått høyt på prioriteringslista i flere år, og tanken hadde hele tiden vært å gå den som en ski/vinterrangletur. I forbindelse med KKÅs årlige klatresamling på Trollveggen Camping, fikk jeg omsider lurt med meg noen til å gjennomføre turen. Nærmere bestemt Geir, men først etter en fin tur opp Vannveien dagen i forveien samt den sedvanlige grill-, konkurranse- og hyggeseansen på campen på kvelden.
Nå kan det i aller høyeste grad diskuteres om det reelt sett ble en vinter-/skibasert tur, ettersom vi i løpet av dagen satte ny pers i antall timer med ski på sekk ettersom skia ikke kom på før vi var på vei ned fra Morgådalstindans siste og nordligste topp. Skia var i alle fall med, og vi fikk til gjengjeld avslutte dagen med ikke mindre enn ca. 1100 høydemeter skikjøring, noe som må sies å være mer enn innafor 14. juni i Isfjorden.
Selve turen begynte med anmarsj opp skogen fra Morstøl. Vi fant vel strengt tatt ikke så mye til sti, bortsett fra at vi fulgte et tråkk noen meter langs elva, før vi tok av opp nokså tett fjellbjørkkratt i retning Middagshaugen.
Hadde vi vært noen uker tidligere kunne det kanskje blitt litt skigåing her. I stedet ble det om å gjøre å navigere rundt eller over de snøflekkene som var før vi kom opp på ryggen. Langs ryggen var underlaget bedre, og det var relativt lettgått forbi Middagshaugen 1111 og Middagshaugen sør (1095 moh).
Utsikta videre mot Morgådalstindan var intet mindre enn rålekker, og antydningene til misnøyegrynt som hadde kunne høres nede i krattskogen var nå som blåst bort (men ikke av vind, må vite, for været var nesten i varmeste laget).
Så vidt jeg husker (over ett år etter at turen ble gått) var det relativt grei skuring opp til 1179. Her kom høydepunktene tett, med et ensomt og standhaftig furutre og et stort og flott reinsgevir som de største overraskelsene.
Ned fra 1179 var det en del småklyving som aldri var vanskelig eller spesielt utsatt hvis man fant letteste vei. Opp til 1174 var det helle ingen større utfordringer.
Litt nede på nordryggen til topp 1174 er det en liten hammer på kanskje 15 meter som er nokså uoversiktlig når man kommer ovenfra. Her pleier enkelte å ta en rapell, og ettersom vi hadde med sikringsutstyr gjorde vi ikke noe forsøk på å klyve ned og rigget heller rapell fra en blokk der det hang en gammel slynge. Blokka var ikke av typen jeg ville stolt 100 % på, og etter hva jeg husker backet vi den opp da førstemann rapellerte i tillegg til at vi forsøkte å belaste tauet minst mulig ved å i størst mulig grad klyve ned.
Da vi hadde kommet ned og trukket ned tauet, så jeg til min store irritasjon at jeg hadde glemt igjen klokka mi ved rapellfestet (den hadde jeg tatt av da jeg skulle tre rapellslynga rundt blokka). Ettersom jeg nå haddde fått testkløvet ned med tausikring, og sett at det kun var gode tak hele veien ned, ble det defor til at jeg kløv opp og ned uten tau for å spare tid. Selv for en som meg som er relativt pysete på klyving i veldig utsatt terreng, føltes det helt greit.
Da vi etter ca. 5 timer skibæring ankom den høyeste av Morgådalstindan kunne vi omsider fastslå at vi kom til å få god bruk for skia på resten av turen, ettersom det var
rikelig og sammenhengende snø til Bjørnabotnhøgda og ned i Apalholet. Herfra endret da også turen karakter, og gikk over til slak og bedagelig (om enn tungt nok i varmen) skigåing.
Nedkjøringa fra Bjørnabotnhøgda og ned Apalholet er lang, slak og fin, med unntak av et lite heng i Apalholet der det bratner til litt. I tillegg vil jeg tro at den ofte har god snø. I dag var det tidvis litt mye sug i snøen, men vi fikk likevel kost oss ganske så bra på de 1100 høydemeterne med skikjøring som vi fikk før vi måtte ta beina fatt nede i Søredalen. I tillegg fikk vi oss en liten overraskelse i det nevnte bratthenget i Apalholet, ettersom snøen her hadde smeltet bort akkurat i det området der det går en elv/foss over et bratt og blankskurt sva som det var uaktuelt å forsøke å klyve ned for vår del. Det så generelt såpass sketchy ut, med risiko også for at snø kunne løsne på svaene, at vi var innom tanken på å gå opp igjen. Det satt langt inne med de beina vi hadde akkurat da. I stedet ble det til at jeg etter mye leting fant et punkt det gikk an å lage rapellfeste fra. Her hadde vi flaks da det viste seg at tauet var akkurat langt nok til at vi kom oss over på ei snøstripe der vi kunne spenne på oss skia og komme oss videre.
Skia fikk bli på til ca 420 moh. Herfra var det relativt greit underlag til vi kom inn på DNT-stien i Søredalen som ble fulgt tilbake til bilen vi hadde satt igjen der.
User comments
Bra alternativ ;-)
Written by GeirI 15.06.2020 08:19Ser bra ut. Hvor langt ned i Apalholet kom dere på ski?
Sv: Bra alternativ ;-)
Written by oddis 15.06.2020 09:49Ifølge Jørn sin snap-chat; ca 450 moh :)
Sv: Bra alternativ ;-)
Written by j_snorre 15.06.2020 18:09Til ca 420 moh. Måtte ta en 30 meters rapell gjennom fossen på det bratteste partiet da det mangla noen meter snø der. Ikke helt optimalt, men vi orka ikke tanken på å gå opp igjen.