Etter noen dager med korte enkle turer til diverse nye topper nord for Fannefjorden, var jeg gira på litt mer utfordrende terreng. ArntO (Arnt Owe Røed) hadde skrevet en fin rapport om turen de hadde hatt over nordryggen på Heklatind tidligere i vinter, og jeg hadde blinka meg ut det som et passende prosjekt på en kort desemberdag. Anja var som vanlig ikke tung og be da forslage kom på bordet kvelden før.
Vi møttes 0750 i Rødalen og satte igjen en bil der før vi kjørte til Halåsen. På parkeringa viste deg seg at Anja hadde glemt både klatresele og stegjern. Heldigvis lå stegjerna til Ole tilfeldigvis i bilen. Klatreselen måtte improviseres med ei slynge og et par karbinere. Flaks vi ikke skulle henge mye i selen den dagen, for behagelig ble den ikke.
Ryggen bratner til rundt 600 moh og er brattest like før eggen legger seg. Her var det litt krevende å finne tak for stegjern og økser da alt var dekket av løs nysnø som lå rett på steinen. Med litt forsiktig leting og krafsing gikk det likevel greit.
Eggen sett fra der den legger seg. Mye nysnø gjorde forholdene litt mer spennende enn på tørt fjell, men det skulle likevel vise seg å være nokså uproblematisk.
Anja villa ha tau der eggen er smalest (det går fint å sitte på skrevs og ake seg over for de som er litt skvetne av seg, som undertegnede). Grunnet mye snø ble det ikke satt noen mellomforankringer, og sikringa ble utført sittende med spenntak nak noen steiner. Bedre enn ingenting og godt for psyken og fremdrifta, om ikke annet.
Etterhvert ble vi tatt igjen av Roger, Anders Eide og Terje Aamodt som skulle kjøre en av de vestvendte rennene. Det ble derfor riktig så sosialt og folksomt bortetter eggen.
Sceneskifte på toppen og videre mot Luten. Nedkjøringa er ikke den helt store, men vi fikk noen fine svinger i den halvbratte sida ned mellom Luten og Heklatind. Røddalen er noe kjedelig, men et helt greit returalternativ hvis man ikke er gira på rennekjøring (ja, vi var frista til å slå følge med Roger&Co, men holdt oss til planen).
User comments