Breitinden (Ringvassøya) (20.03.2013)
| Start point | Simavika |
|---|---|
| Endpoint | same |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Distance | 14.0km |
| Map |
|
| Ascents | Breitinden (860m) | 20.03.2013 |
|---|
I dag ble det en jentetur til Breitinden på Ringvassøya med både Kristin og Aline. Det var flott å ha Aline med på tur igjen, spesielt fordi det hadde blitt nesten to måneder siden vår siste tur sammen. Strålende sol, lite vind og et nytt fjell som turmål gjorde at vi følte oss veldig spent på å komme oss ut på tur så fort som mulig. Heldigvis var reisen til utgangspunktet ved Simavika bare en halv time bilkjøring fra Tromsø. Dro relativt tidlig fra Tromsø omtrent kl.9.30, så var det kl.10.15 da vi begynte turen.
Vi visste at turen skulle bli enkel med en jevn, slak stigning nesten hele ruten oppover. Vi valgte å bruke veien som gikk inn i Ytredalen og det var et par kilometer før vi tok av til høyre (sør) siden av dalen og begynte å få spist noen høydemetre gjennom skogen. Ruten var ganske lett å finne pga skutesporer på bakken. Snøforholdene virket bedre enn jeg forventet, med et tynt og mykt lag nysnø. Vi fant noen steder med litt is men stort sett var det bra snøforhold før vi nådde Tverrelvaksla. Da vi kom oss opp på den brede ryggen var det isete igjen med mye stein på overflaten. Tok en pause der og noen bilder. Utsikten i alle retninger var kjempefin og det føltes akkurat som skikkelig påskestemning.
Jeg var den eneste som tok med et kart på tur i dag, noe som førte til at jeg var litt skeptisk til rutevalget som var foreslått av Kristin. Jeg trodde at vi skulle være nærmere nordsiden av ryggen mens Kristin var sikker på at det var bedre å følge noen spor hun så mot sørsiden av ryggen. Jeg angrer nå at jeg ikke sa noe mot dette forslaget, fordi det skjedde at vi faktisk mistet sporene uansett og brukte mye tid på å komme oss tilbake på den riktige ruten igjen. Selv om noe tid var kastet bort, var det ikke det verste. Vi hadde uansett hele dagen å være ute på tur. Kanskje en halv time senere og vi stoppet igjen for å spise litt mat og nyte den flotte utsikten.
Etter pausen fortsatte vi videre langs Tverrelvaksla i noen kilometer. Det var partier som krevde at vi måtte kjøre litt ned og deretter opp igjen, men helning var slak og disse partiene var lette å gå. Vi så en mann noen hundre meter foran oss i øvre delen av Breitinden og etter å ha sett hans spor, var det åpenbart at vi skulle svinge litt til venstre fra der vi så ham for det var noen skavler som lå i veien mellom oss og toppen av Breitinden.
Heldigvis gikk det helt bra med rutevalget og vi var egentlig overrasket over å få litt puddersnø under skiene våre. I tillegg ble vi endelig belønnet med en utrolig fin 360-grader panorama utsikt fra toppen. Varmt, vindstille og fredelig. Nok en gang var det en drømmedag for oss!
Og drømmen stoppet ikke på toppen. Nydelig skiføre på nedkjøringen og enda mer sol skapet de største smilene i ansiktene våre. Vi fant en bedre rute nedover enn vår rute oppover og selv om vi måtte gå opp et lite stykke uten skifeller hadde vi ingenting å klage på. Istedenfor å kjøre ned mot Ytredalen igjen, bestemte vi oss for å kjøre til den andre siden av Tverrelvaksla mot Damvatnet. En liten stigning opp måtte vi takle etter hvert og endelig det siste partiet nedover gjennom skogen fra hytta. Det føltes ubehagelig bratt for meg å kjøre innimellom trærne og til slutt måtte jeg komme meg ned mye saktere enn Kristin og Aline som var vant til skogskjøring.
Da vi stod tilbake ved bilen igjen merket vi at hele turen hadde tatt mer eller mindre 6 timer i alt. Kanskje vi slappet av for mange ganger i løpet av turen! Selv om nedkjøringen ikke er spesielt ‘spennende’ for de som ønsker å kjøre fjellsider mer enn 30 grader, var jeg kjempefornøyd med dagens tur. Enda bedre var det at jeg klarte å rekke turplanleggingsmøtet med FSG turkomiteen kl.17 i byen, der jeg sluttet den kjempefine dagen med pizza, brus og mye snakk om sommer og høstturer. Det kaller jeg min ideelle dag!
User comments