Skitntinden (03.03.2013)
| Start point | Kattfjordvatnet |
|---|---|
| Characteristic | Hike |
| Duration | 4h 30min |
| Distance | 9.0km |
| Map |
|
| Ascents | Skitntinden (skitoppen) (1,025m) | 03.03.2013 |
|---|
Skitntinden er antakeligvis en av de mest populære skifjell i nærområdet av Tromsø, eller dette er inntrykk jeg har fått så langt. Da kan du si at det er ikke så vanlig å se turfolk tar med stegjern og isøks istedenfor ski på vinterstid. Kanskje det er noe av en forbrytelse når man besøker et kjent skifjell uten å stå på ski....
Derimot, etter vår tur til Ullstinden dagen før, hadde jeg lite lyst til å kjøre skiene mine på isete snø og selv om vi visste at snøforholdene kan være helt annerledes på andre fjell, bestemte vi oss for å få en ulik type tur i dag. Med tanker på at vi ville få enda mer is på sørsider av fjellene (pga hovedvindretningen de siste par dagene), trodde vi at Skitntinden kunne bli et godt turmål for en fottur. I tillegg hadde Skitntinden vært på min fjellønskeliste på lenge og siden jeg hadde aldri vært på dette fjellet før var jeg rimelig nysgjerrig på hvor bratt det faktisk er. Da kunne jeg få vite om jeg kan klare en skitur til dette fjellet i framtida. Eller ikke.
Vi kjørte fra Tromsø omtrent kl.9.45 og kom oss frem til parkeringsplassen i Kattfjord innen en halvtime før det ble veldig opptatt med flere biler. Allerede var himmelen klar og blå, med bare et par høye skyer som stod over Skitntinden. Med 7 minusgrader føltes luften frisk men ikke for kald. Etter at vi hadde ordnet vårt utstyr og sluttet med faffing, var vi endelig klare for å begynne turen. Kristin hadde valgt å ta på stegjerna snart etter vi dro fra bilen mens jeg hadde bare mine fjellstøvler på meg.
Jeg trodde at jeg kunne vente litt tid før jeg ble nødt til å bruke stegjerna. Snart etter at vi forlot parkeringsplassen skjønte vi at snøen var hard og lett å gå. Det virket som om en fottur var faktisk en fin plan! Vi gikk i et godt tempo opp igjennom skogen og fulgte skisporene oppover. Kanskje våre fotspor var ikke noe som skikjørerne ville vært glade i å finne, men vårt synspunkt var at snowboarders gjorde akkurat som oss, og så hadde vi ikke dårlige samvittigheter!
Stemning på turen var veldig alpin. Med spisse fjelltopper omkring oss, hard snø under oss og strålende solskinn over oss, tror jeg ikke at vi kunne fått en finere dag. Og i dag var det vindstille. En stor forskjell sammenlignet med dagen før, og ikke minst fikk vi flotte utsikt mot Djæveltanna som vi begge hadde lyst til å prøve en annen dag. Jeg tror at vi brukte mye mer tid på å diskutere ting med hverandre enn når vi er på skiturer! Turen oppover fra bilen til ryggen nordøst for Trollskarvatnet var rimelig stille og vi fikk ikke så mye selskap her. Men da vi kom til en stor stein på ryggen traff vi ei stor gruppe skifolk som hadde stoppet for å ta en matpause. Siden vi ikke hadde mye behov for mat enda, gikk vi forbi og forsatte oppover og gradvis byttet vi retningen mot nord, etter hvert vestover.
Snart fant vi ut at vi var på lesiden av en liten rygg som beskyttet denne øvre østflanken av fjellet. Da fikk vi skygge og mykere snø - nå skjønte jeg hvorfor og hvordan dette fjellet tilbyr godt skiføre så ofte! Selv om snøen var dypere var det ikke veldig tungt å gå, og da vi nådde det bratteste partiet som førte oss opp mot noen skavler, så vi at andre skikjørerne hadde tatt av skiene deres og gått resten av turen på beina. Nå var vi høyt oppe på fjellet og endelig fikk en titt over Ersfjorden. Så herlig var det å se en magisk utsikt slik som denne! Jeg synes en av mine mange fjelldrømmer ble vel oppfylt med denne turen. Vi kom oss til skitoppen like før noen andre forlot, så det var god plass for oss alle.
Toppen var en kjempefin plass for å slappe av. Vi fikk en liten bris men det var ikke så ubehagelig som turen til Ullstinden og vi la ikke merke til vinden siden solskinnen var så varm. Tror det var omtrent 25 minutter vi brukte på toppen, kanskje mer. Men vi bestemte oss for å begynne turen nedover da flere turfolk nådde toppen siden den ikke var den største plassen for mange folk å samle seg! Nedturen kan bare beskrives som kjemperask. Selv om vi ikke stod på ski, oppdaget vi at det var nesten like fort å springe og hoppe nedover med slike forhold som vi fikk.
Vi valgte å holde oss til den andre siden fra der folk kjørte forbi, og det var heldig at området var stort nok for alle fjellbrukere. På en måte følte vi oss litt misunnelig av skikjørerne og den følelsen av frihet som kan føles bare med å flyte og svinge over puddersnø. Derimot var vi kjempefornøyd med turen vi hadde. Ruten vi tok tilbake mot veien var det samme som turen opp og overraskende var det at snøen ikke hadde smeltet mye i løpet av dagen selv om sollyset hadde blitt sterk. Kan ikke klage på dette for det gjorde resten av veien ned like lett å gå som turen opp og vi sank ikke i det hele tatt. Smiler fylte ansiktene våre resten av dagen og mange flere ideer for andre turer i dette området dukket plutselig opp da vi la merke til renna på et nabofjell. Så mange spennende muligheter!
User comments