Lokkeråsen, fra Årbogen (19.07.2021)

Det begynner etter hvert å bli få plasser og stier i Finnemarka hvor jeg ikke har vært. Da får man heller prøve å nå kjente plasser på nye måter.

Dagens tur skulle være en runde over Lokkeråsen, men med start og mål på Årbogen i stedet for Bjørkedokk som jeg har brukt til nå.

Turen startet riktignok mot Bjørkedokk, langs lysløypa som bortover åsen, men man tar opp mot Svarttjern før en kommer så langt. Fra Svarttjern tok jeg stien på nordsiden og fulgte den oppover i terrenget, til jeg kom til det stedet hvor stien møter den blåmerka stien mellom Knabben og Solbergvarden. Dette er stien som brukes til Topp7turen, og er sikkert en mye brukt tursti ellers også, for den stien virket større og mer begått enn jeg noen gang kan huske.

Turens tøffeste kneik er den siste kilometeren opp til Solbergvarden, og jeg var litt spent på hvordan den ville gå for kroppen har i det siste oppført seg uartig i bratte bakker. Det var bare å gire ned og ta det pent. Tempoet var lavt og jevnt, og pusten gikk som en blåsebelg, men jeg gikk opp i rolig tempo, uten stopp. På toppen kunne jeg konstatere at utsikten var nydelig, mot Drammen og Hokksund. I samme klasse var beina mine som ikke hadde merket motbakken nevneverdig. Og pusten fikk jeg fort kontroll på.

Strekket fra Solbergvarden til Lokkeråsen er ikke langt, rundt 20 minutter tok det meg å gå den strekningen. Det er mye flatere her, selv om det i og for seg stiger javnt opp mot toppen. Lokkeråsen ligger rundt 80 meter høyere enn Solbergvarden.

Stoppet oppe på Lokkeråsen ble ikke langt. Det er Solbergvarden som er det fineste utsiktspunktet på turen. Det er for mye trær på Lokkeråsen som hindrer den frie sikten. Så jeg ruslet raskt videre til «gropa» mellom Lokkeråsen og Hoggskollen. Her ligger Smedsetra, og fra den fulgte jeg stien som går ned til parkeringsplassen for hytteeierne ved Solbergvannet. Herfra fulgte jeg veien sørover, helt ned til Årbogen.