Nordfjellet (18.07.2022)

Andre, og siste, turdag på Tromsøturen. Målet for denne turen var Skarsfjellet, på nordsiden av Tromsdalen.

Turen startet som forrige gang med lett labbing gjennom byen og over Tromsøbrua. I dag var det også mulig å se Tromsdalstinden der den rager over alt annet i omgivelsene. Det får bli neste gang at jeg gjør et framstøt på den. Jeg må jo uansett tilbake en tur for å se Godset spille.

På vei inn Tromsdalen passerte jeg først Tromsø Lodge & Camping, deretter fotballbanen til Tromsdalen IL. Deretter bar det i vei på lysløype innover dalen. Jeg var litt for uoppmerksom og gikk for langt inn i dalen, og måtte snu å gå litt tilbake for å finne stien jeg skulle følge opp dalsiden og til fjellet. Det ble en brutal stigning opp. Jeg var allerede litt redusert i beina, og stigningen opp lia her gjorde ikke noe for å bedre den situasjonen. Det var så bratt at det ikke var formålstjenelig å sette hele foten i bakken. Det ble skritting med framre del av foten, som gir en ekstra belasting på leggmuskelaturen. Etter et par hundre høydemeter kjente jeg krampetendenser i leggen. Da var det bare å gire ned og sige rolig oppover. Underlaget var forsåvidt godt å gå på. Fast jordbunn og noe stein.

På 400 moh. var jeg oppe på snaufjellet, og terrenget flatet noe ut. Det gjorde at det ble et behagelig siste stint fram til Tromsøs geografiske midtpunkt. Her måtte jeg ta et valg; fortsette til Skarsfjell eller velge en annen rute. Det gode været som jeg hadde da jeg startet turen hadde forverret seg noe østover og Tromsdalstinden lå nå i tåka. Jeg fryktet at det samme ville skje med Skarsfjellet, så jeg valgte en plan B som gikk i et noe lavere terreng. I stedet for å gå østover mot Skarsfjellet tok jeg vesdover mot Nordfjellet. Fra Tromsøs geografiske midtpunkt var det bare et par kilometer bort til Nordfjellet, med ca. 70 meter stigning. Det ble en grei tur over flya. Riktignok fikk jeg merke at jeg hadde feil fottøy for dette terrenget. Det var nesten bare steinur hele veien bort, og jeg hadde sko med myke såler, så jeg kjente hver stein jeg tråkket på godt i fotbladene. Men to kilometer er ikke nok til å skade føttene noe særlig, så jeg kom fram til målet i fin forfatning.

Fra Nordfjellet er det et ordentlig panoramaskue utover Tromsø og øyene utenfor. Kvaløya rett på utsiden av Tromsø er veldig lett å se herfra.

Ned fra fjellet gikk jeg sørover og lot meg fange opp av en sti som kom opp fra campingplassen jeg hadde gått forbi tidligere i dag. Jeg fulgte så denne stien ned fjellsiden. Og var stien jeg fulgte opp fjellsiden brutal, så var denne stien spinnvill. Det var et midtparti i nedstigningen som var så bratt at det ikke kunne mangle mange gradene på å kalles fritt fall. Det ble en solid påkjenning for knærne, og jeg måtte ta en pause på vei ned for å roe kneskjelvinga. Men jeg kom meg nå helskinnet ned til campingplassen, og derfra var det bare et behagelig avslutningsstrekke tilbake til hotellet.