Lindumvarden (16.05.2020)

© Håkon Knappen

Lindumvarden i Kongsberg stod for tur denne dagen. Den ligger rett øst for Skrim, mot Lågendalen. Det er flere veier opp til toppen. Lat som jeg er, satset jeg på den enkleste.
På kartet så det ut som det kunne gå kjørevei nesten helt til toppen. Jeg har brent meg på sånne veier før. Ofte er det de stengt med bom, og de kommer tidligere enn man ønsker.
Jeg kjørte til Hørtvet i Lågendalen og tok av på grusveien mot Lindumvarden der. Heldigvis var det mulig å betale seg forbi bommen, og jeg kunne kjøre en god del kilometer i riktig retning. En kilometer unna Lindumsetra var det ubønnhørlig stopp ved en bom, og turen fortsatte til fots.
Det var jevn stigning oppover mot setra, men veien var fin å gå på. Hadde bommen vært åpen kunne jeg greit kjørt bilen her.
Lindumsetra, med alle sine bygninger, lå fint til i terrenget, med utsikt mot Jonsknuten og Blefjell, men virket i noen grad å trenge en opprusting.
Jeg skulle fortsette å gå veien 1 kilometer etter setra også. Den flatet ganske fort ut og etter hvert gikk det også nedover.
Der veien sluttet begynte det en sti som skulle ta meg den siste kilometeren til varden. Stien var blåmerka og grei å følge. Terrenget var glissent bevokst og trivelig å gå i, med myrer, berg, lyng og furuskog.
Været var ikke all verden denne dagen, og som jeg nærmet meg toppen begynte det nærmest å snø. Heldigvis ikke noe som ble liggende lenge på bakken.
Toppen var av det koselige slaget, med god, dog ikke fremragende utsikt i flere retninger. Best utsikt var det nordover mot Kongsberg og Blefjell. Norefjell kunne jeg også se. I vest dekket Stølefjell for videre utsikt, og de gjenstående retningene var i noen grad hemmet av vegetasjonen på toppen.

Ned igjen gikk jeg samme rute som opp. Turen var på 7,5 kilometer, og den brukte jeg halvannen time på.