Store Venjetinden - Drømmediedret (07.09.2025)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Store Venjetinden (1,852m) | 07.09.2025 |
|---|
Mitt første besøk på Store Venjetinden og Drømmediedret førte til en nødovernatting og en brukket tann. Med noen år mer klatre-erfaring, og et par større bestigningen i ryggsekken fra sommern, var det tid for et nytt forsøk.
Venjetinden er etter min mening et ganske uoversiktlig fjell, og annmarsjen til Drømmediedret er kjent til å være kompleks - og vi tok nok ikke den letteste veien, heller. Vi forsøkte å følge den store åpne glenna i skogen, slik som det står originalbeskrivelsen, og det gjekk for så vidt greit. Etter hvert fant vi en sti som fulgte venstre (sør-) siden av bekken som kommer ned fra Vestgjelet (den store kløfta mellom Store og Litle Venjetinden). Her var det også mye muligheter for å fylle vannflaska. Etter dette gjekk vi opp langs svaet og inn i kløftet mellom de to store "pyramidene" (vist med pil i figuren), for å så ta oss opp til høyre for å komme til ryggen rett ved Vestgjelet. Alternativt kunne man krysset svaene til venstre, for å så gå rett opp mot innsteget - tror dette ville vært lettere. Vårt rutevalg førte til en del klyving og litt løsgods, men det gjekk greit å komme seg til innsteget til Vesteggen, hvorfra vi sikret den siste, noe eksponerte etappen mot venstre for å komme oss til innsteget til Drømmediedret. Klatring starter ved ca. 1500 moh. Vi brukte ca. 3 timer på annmarsjen.
Et lite tips: det er kaldt ved innsteget til Drømmediedret. Hvis det er kø så kan det være lurt å vente og spise niste ved innsteget til Vesteggen i stedet.
Første taulengde starter med lett klatring, og fører deretter til et tak som oftes er våt på nedsiden, og det var det denne gangen også. Samme gjelder for øvrig det alternative rutevalget, 4+-risset. Det finnes likevel greie plasseringer for føtter og hender, så det gjekk greit å komme seg forbi det våte partiet, og rundt taket. Her må man passe på hvor man setter sikringer - det er vanskelig å unngå taudrag! Jeg satt en god del sikringer under taket, samt rett etter det, noe som jeg fikk lide for etterpå. Klarte allikevel å dra meg opp til standplassen rett under drømmediedret, og fikk så vidt også dratt opp tauet til nestemannen.
Selve drømmediedret er fin klatring, 50 m rett opp med gode sikringsmuligheter. Det var Ken som tok denne - med stil! Etter ca. 50 m kommer man til en fin hylle hvor det er greit å sette standplass.
Tredje taulengde følger først et riss og går deretter i noen diederformasjoner mellom to tak, slik som vist i beskrivelsen. Etter dette hadde jeg enda ikke gått 50 m, så jeg fortsatte videre, først et opptak til høyre og deretter noen riss, for å komme til litt flakete parti hvor det var greit å sette standplass. Jeg brukte nesten hele tauet (60 m) så jeg tok nok litt av den 4. taulengden også, men det gjekk fint og det var ikke mye taudrag.
På den 4. taulengden fulgte Ken opp og mellom noen (litt skjøre) flak, og deretter opp diedret, til venstre for et tydelig tak. Artig dieder! Han satt standplass på toppen av diedret. Jeg fortsatte derfra opp for å finne risset som ifølge rutebeskrivelsen er på slutten av den 5. taulengden, og fortsatte til venstre, til undersiden av et tak, for å så ta meg opp til toppen av klatreruta. Ble litt taudrag her også, men gjekk greit. Utrolig fin utsikt herfra, mot både Store og Lille Vengetinden. Her kom det også plutselig to basehoppere i vingsuits flygende forbi!
Fra toppen av klatreruta fulger man til venstre for toppen, over noen svapartier, for å komme seg til nordryggen, dvs. normalruta. Det innes varder som viser veien her! Litt klyving mot toppen, men veldig greit å komme opp uten tau. Vi fulgte samme ruta ned og fortsatte deretter videre langs normalveien, og tok ikke noen rapeller - det var tørt og god friksjon i steinen. Etter svapartiet går ruta først bak, til østsiden av ryggen, og kommer tilbake til vestsiden gjennom skaret (saddelpunktet). Herfra er det fortsatt nesten 1000 høydemeter igjen ned, med litt løst og bratt terreng. Vi fikk en nydelig solnedgang og god ned i, lykkelige og sliktne etter en utrolig fin tur! Totalt brukte vi litt over 12 timer. Drømmediedret fortjener definitivt sin plass som en av de store klassikerne innen norsk fjellkatring.
User comments