Stetinden - Sydpillaren (22.07.2025)

Etter en oppvarmingstur til Østkammen på Kuglhornet og Engelskdiedret på Eidetinden, og en hviledag på varme svaberg, var vi klare for den beryktede Stetinden. Hetebølgen i juli var på topp, med opp til 28 varmegrader på dagen. Vår strategi var å starte i bedaglig tempo i ettermiddagen, og klatre gjennom natten. Vi startet 12.30 fra parkeringen, gjekk i rolig tempo til Svartvannet, og tok et forfriskende (iskaldt!) bad og matpause der. Fortsatte deretter mot innsteget på Kongelosjen, over noen småskumle svapartier, og begynte å klatre kl 16. Solkrem og en lett bris tok unna den værste varmen. Varmen ville også avta utover kvelden og jo høyere vi kom.

© Hanne Kauko

De første 5 taulengdene opp til første amfi gjekk radig og uten større problem, og vi brukte ca. 3 timer på disse. Ruta fant vi uten problem, og taulengdene var lette, men fine. Etter en ny matbit og fra en noe eksponert standplass på første amfi startet jeg dagens andre 5-. Dette var eksponert, men fin klatring i en åpen diederformasjon, og det ble satt standplass på bunnen av en kamin ca. 45 m fra standplassen beskrevet i Narvik føreren. Ken tok kaminen, som var litt utfordrende med sekk som beskrevet i føreren, men lot seg løse. Deretter var det stort sett grei klatring fram til andre amfi, og det var lett å finne ruta.

© Hanne Kauko

For taulengde nr 9., siste taulengde før andre amfi, valgte vi 5- ruta via fingerrisset som ambefalt i Lofoten Climbs -føreren, og Ken ledet denne med stil mens jeg syntes at den var litt skummel. Ifølge føreren skulle denne taulengden vare 70 m lang, men det gikk fint å komme seg opp med våre 60 m tau. Klokka hadde blitt 23 da vi nådde andre amfi, og det var tid for en ny matbit.

© Hanne Kauko

© Hanne Kauko

Da var det tid for rutas første 6-, og min første 6- led på trad (!). Dette hadde jeg vært noe nervøs for hele veien opp, men taulengden var faktisk veldig fin! En lettere start førte til cruxet i en overhengende dieder, som var heldigvis lett å sikre. Klatringa var noe tung og jeg tok en kort pause underveis ved å sette en dobbel-halstikk i en sikring for å stresse meg ned og finne de gode fot- og håndtakene. Deretter var det greit å komme seg rundt overhenget og til toppen av pillaren, hvor jeg satt standplass. Ken tok neste taulengde på 5+ i et riss uten større problem, og deretter var det min tur for dagens (eller nattens?) andre 6-. Denne slet jeg litt med, mest fordi at taulengden var vesentlig dårligere sikret enn den første, men lot seg løse denne også. Etter litt svette fingre og "delicate moves" i en sva-dieder, kom jeg til et mer vertikalt riss-parti med store fine tak, før jeg nådde standplassen på høyre side på en eksponert hylle.

© Hanne Kauko

Deretter var det bare en siste taulengde med lett 2-3 scrambling igjen. Her var det litt nedklatring først ned til en stor hylle, og deretter klyving opp en stor renneformasjon. Her også står det 70 m på føreren men det var greit å komme seg (ned og) opp med et 60 m lang tau. Fra standplass på toppen av renna kveilet vi sammen tauet og gjekk uten tau en kort rampe opp til toppen - for å vitne en soloppgang i en utsikt som tok pusten fra oss! Klokka var blitt nesten 03 på natten, vi var helt alene på toppen og i lykkerus spiste vi det vi hadde igjen av nista, inkludert cola og finsk sjokolade som hadde blitt spart for å ha nok energi til returen. Pussig nok møtte vi et taulag som hadde tatt normalruta like etter toppen - travelt på Stetinden, også om natta!

© Hanne Kauko

Returen langs normalruta var fin, men tung. Partiet fram til Halls fortopp var eksponert og inkluderte en 15 m rapell, og jeg jobbet hardt for å holde meg fokusert og våken for å ikke gjøre dumme feil. Fra Halls fortopp var stien mindre eksponert men fremdeles bratt, med mye løs stein - ikke noe gøy! Her kan man lett tråkke over om man ikke passer på. På veien ned møtte vi mange taulag på veien opp til Sydpillaren, og var glade for at vi hadde valgt å klatre over natten, da vi fikk fjellet helt for oss selv! Vi var tilbake på parkeringen rundt 06:40, 18 timer etter start, fullstendig ødelagte i kroppen og så slitne - en fantastisk opplevelse, vi hadde faktisk klart det!!

© Hanne Kauko