Máttačorru-traversen med start og slutt i Skamdalen (21.04.2025)

Etter en fornøyelig prat med lokale isfiskere om fiskebestanden i Skamdalsvatnet, la vi vår vei opp mot Tverrdalen. Vi fulgte først sommerstien til nordenden av Skamdalsvatnet, og deretter navigerte oss opp på sørsiden av Tverrdalselven. Skogen så bratt og trangt ut, men det gjekk overraskende greit å finne seg en rute opp.

Oppe i Tverrdalen fulgte vi elveleia ca. 1.5 km innover i dalen, fram til en vest-norvestvendt rygg der vi begynte å skrå sørøstover mot det laveste punktet på ryggen (ca 1190 moh). Opp mot ryggen er det litt brattere parti der snøen var ganske hard, men med skarejern var det veldig greit å komme seg opp. Deretter var det bare å følge ryggen i sør/sørvestlig retning. Vi skifta til stegjern og klatresele ved første topp ved ca. 1400 moh, der ryggen ble litt smalere og utsikten enda råere.

© Hanne Kauko

Cruxet kom ca. 500 m senere. Vi tok oss først ned en østvendt kamin, der vi fant første rapellfeste. Her var det en vestvendt rampe som hadde kanskje vært mulig å gå uten å rapellere, men det var ikke nok snø. Det viste seg også at man ikke burde rappellere hele veien ned men kun ca. 10 m for å så ta seg gjennom noen steiner og til den andre rappellen - dette visste vi ikke.

© Hanne Kauko

© Hanne Kauko

Så i stedet begynte vi å knote noe voldsomt. Ifølge turbeskrivelsen var et bare en rappell på ruta, og vi antok at dette var den ene, og begynte å sikte oss vestover mot dalen. Etter litt fram og tilbake skjønte vi at vi burde komme oss til saddelpunktet på ryggen, og fant til slutt en annen rappellfeste ca. 30 m sør for avslutningen til den første rappellen (se bildet). Den andre rappellen var litt mer kinkig, og med vår 48 m lang tau kom vi akkurat ned rampa til steinene ved å rappellere sidelengs på slutten.

© Hanne Kauko

© Hanne Kauko

Nede ved saddelpunktet var det bare å ta seg opp til ryggen igjen, opp en norvestvendt skrent. Deretter var det bare å traske sørover langs ryggen, nyte utsikten og holde seg på trygg grunn, dvs. langt nok fra skavlene.

© Hanne Kauko

Iom at vi ikke hadde noe skyss tilbake fra Skjomdalen, og tiden begynte å gå fra oss, valgte vi å kjøre tilbake ned til Tverrdalen fra enden av ryggen til Máttačorru. Det gjekk ganske greit å skli nesten tilbake dit hvor vi gjekk opp til ryggen. Deretter var det å ta på fellene igjen og gå tilbake de siste 2 km langs dalen. Nedkjøringen tilbake til Skamdalsvatnet var overraskende fin! Godt slitne satt vi oss i bilen og siktet mot nærmeste bensinstasjon for å styrte en sjokomelk.