Sveningen rundtur (21.07.2021)

For fire år siden tok jeg en tur til Sveningen (Sveningen rundtur). En flott tur som jeg ønsket å gå omigjen, og denne gangen måtte jeg passe på å få med meg Sauskolten også. Så da var det bare å legge i vei på en godværsdag når anledningen bød seg.

Noe har skjedd på de fire årene som har gått. Skriften på en del av skiltene opp gjennom skogen er blitt delvis uleselig. Og drammeflasken som kunne være til oppmuntring for tørste turgåere, var borte.

Man kjenner stigningen når man går opp fra Øvredalen. Første del er flat, men man skal opp rundt 400m før man er ved tregrensen. Så kommer et litt flatere parti for at man kan ta sats og gjøre unna resten av stigningen på relativt kort strekning. Belønningen er den flotte utsikten man får fra toppen.

Stien opp fra Øvredal er lett å følge og siste del er godt merket. Regner med at den er like lett å følge nedover igjen. Men stien som går fra Sveningen til Søtefjellet er ikke like enkel å følge før man kommer et stykke nedover. Den snor seg mellom det steinkuperte terrenget og det er ikke alltids like lett å se merkingen. Det er nok mye lettere å gå den oppover enn nedover.
Det ble litt sikksakking på den ene og den andre siden av stien, og jeg tenkte det ikke ville være greit å gå her i tåke om man var ukjent og ikke hadde et meget godt spor å følge på GPS. Flere steder er det relativt smalt mellom høyre og venstre skrent mot hhv Hausdalen og Øvredalen, og man blir lett forledet av terrenget i en av de retningene.

Inntok lunsj nr to før jeg kom ned i sadelen mot Søtefjellet. Satt lenge og bare nøt tilværelsen og det glimrende været med sol, passende temperatur og en svak nordavind som holdt insektene i sjakk. Fyrte opp gassbrenneren og tilberedte en pastarett tilsatt kokende myrvann fra en liten dam i nærheten. Desserten plukket jeg underveis til de påfølgende toppene. Det var ikke så mye av den, men jeg fikk nå en håndfull.

Flere ting var endret på fire år. Os turlag har gjort en god jobb med skilt på toppene og noen steder underveis. Som jeg sa til noen turgåere jeg møtte som lurte på hva skiltet der fremme viste: "De viser hvor langt du har igjen og hvor langt du har gått." Svaret var: "Eller om det er best å snu."
Ned gjennom skogen fra Midtsæterfjellet var det lagt ut tremmer over bløte partier, noe som gjorde denne delen av turen mye mer lettgått enn forrige gang.

Det er alltids en vurdering hvordan man skal gå denne turen. Jeg holder fremdeles en knapp på å gå den slik jeg gjorde. Man får 4.5 km på asfalt etter at man her kommet ned til Midsætret, men turen langs Øvredalsvatnet er vakker i seg selv. Å gå motsatt retning med asfalttråkking opp til Midsætret i start eller slutt av turen, ser jeg som det dårligste alternativet. Da vil tur-retur Midsætret fremstå som et bedre alternativ. Tobilsløsning er en mulighet for de som kan det, men det blir og en vesentlig kortere tur.

P.S. Det påstås at insekter tiltrekkes av mørke klær. Jeg kler meg derfor i lyse klær når insektplagen kan forventes. Påstanden ble bekreftet da jeg var nede ved bilen igjen. Kleggen satte seg på min sorte ryggsekk, mens jeg fikk være i fred for de blodtørstige uhyrene.