Møsnuken via Borgafjellet (30.04.2021)

Kjørte inn til Tøsdal og parkerte på tilrettelagt turparkering. Gikk litt tilbake langs veien og tok av på gruset turvei. Hadde planlagt å følge denne og videre gjennom boligområde til "vanlig" stistart mot Borgafjellet. Men fra et område tilrettelagt med bålpanne mm, var det skiltet opp til Borgafjellet via Alio, så da tok jeg en rask beslutning om ruteendring.
Opp Alio følger man først en delvis tilgrodd skogsvei. Den går raskt over til sti og man begynner på bratt oppstigning gjennom gammel skog.
Det flater ikke ut før man kommer helt opp. Stien viskes delvis ut, med noen båndmerker hist og pist. Man treffer stien fra Borgafjellet og må følge denne vestover for å komme til toppen av Borgafjellet. Der finner man forøvrig en nyoppført dagsturhytte. Så nyoppført var den at den ikke var åpnet ennå.

Fra Borgafjellet gikk det videre langs stien som kom fra Tøsdal. Planen var å følge denne til den møtte stien mot Møsnuken. Men før jeg kom helt bort mot stien som planlagt, var det skiltet med Møsnuken og sti som tok av mot Hegglandsfjellet. Så jeg fulgte den i stedet og møtte den andre stien i stikrysset hvor man velge om man vil opp gjennom uren eller gå såkalt "lett rute" til Møsnuken. Jeg fulgte "lett rute" (man kan jo diskutere letthetsgraden, men relativt til uren er den vel "lett").

Ny avstikker ble tatt der det var skiltet til Runa. Stien der gikk gjennom et lite skar og ned en skråning. Så ble den utydelig og tørket vekk mot hjortetråkk mm.
Hadde lest om Runahytten ved oppstart, og jeg gjettet på at den var bygget med utsikt. Gikk derfor opp på nærmeste åskam for å få oversikt. Snudde meg tilfeldigvis på vei opp, og så rett mot hytten (som altså var bygget i ly uten utsikt). Men jeg fortsatte opp og inntok en lengre lunsj med utsikt. En våk drev med luftakrobatikk, og fant til slutt oppadstigende luftstrøm og forsvant.

Så var det bort til hytten. Ikke så stor plass innvendig, så jeg lurte på hvordan den hadde vært benyttet. En orrhane flakset plutselig opp, tydeligvis ble presset av mitt nærvær til slutt for mye for den. En til fulgte etter.

Det gikk sti videre i østlig retning langs dalføret. Kom forbi en oppmurt stilling der jegeren kunne ligge på lur og vente på sitt bytte. Masse spor etter hjort.
Lurte på om stien var sti eller tråkk, men det var steder der braken var saget vekk, og jeg tviler på om hjorten har blitt så godt utstyrt på verktøysiden.
Planen var nå å ta turen bort til flyvraket. Da jeg kom bort mot stien fra Gjemdal, gikk jeg ut på kanten for å få litt overblikk. Kom til at jeg ville tape noe høyde for å komme til vrakrestene, så jeg droppet flyvraket og sparte høydemeterne til oppstigningen til Møsnuken.

Fra toppen gikk det videre bort til Tøsdalsfjellet for en lengre lunsj nr to med utsikt. Var innom to nye småtopper som var blitt opprettet siden jeg var på Møsnuken for tre år siden.
Lurte på hvilken vei jeg skulle ta ned. Forrige gang gikk vi via Linken, nå valgte jeg å ta den til venstre i stikrysset. Begge veiene var merket like lange, 2,2 km.
Jeg kan ikke si hvilken vei som er enklest ned. Den via Linken har noen gode skrenter, men den andre er også bratt og tung å holde igjen i. Og man kjenner godt at man skal ned igjen like mange høydemetre som man har strevet seg opp.