Grå tur til Gråfjellet (02.05.2020)

På vei ned fra Strandafjellet i fjor (Gråfjellet fra Rolsvåg) kom jeg til en sti som førte ut til traktorveien fra Rolsvåg. Den bar preg av å være godt brukt i tidligere tider, men lite brukt av mennesker nå. Jeg lurte på om stien gikk videre til Baggeskaret og således var en del av gammel forbindelse mellom Øvredalen og Rolsvåg, eller om den ville ta opp mellom Midtfjellet og Strandafjellet, og lede til Løyningdalen. Stien er ikke tegnet inn i kartet, men flyfoto økte sannsynligheten for at Baggeskaret var målet.
Bare en måte å finne det ut sikkert: ta turen til Gråfjellet.

Værmeldingen så lovende ut for en lørdagstur. Men fredag kveld var den noe helt annet og lørdag morgen regnet det godt. Var mest innstilt på å droppe turen, men værradaren ga inntrykk av lettere vær etter hvert. Så da ble det tur allikevel.

Parkerte ved begynnelse av traktorvei fra Rolsvåg og fulgte denne innover. Tok så av der stien begynte. Tidligere stod det kart på en treplate, nå var bare treverket igjen. Merk at man skal raskt ta kraftig til venstre og krysse bekken for å følge den stien jeg fulgte, ellers kommer man til Botnane. Stien er ikke merket, men er tydelig i terrenget. Noen steder litt gjengrodd med brake.
Skremte opp en kronhjort og nærmet meg bunnen av Lauvlidalen. Det stykket kunne jeg ikke huske fra i fjor. Sjekk GPS: var på feil vei. Den stien gikk nok videre mot Solbjørgfjellet. Gikk tilbake for å se hvor jeg hadde tatt feil. Ikke noe rart at jeg bommet, skulle tatt til høyre over et myrparti ved utløpet av et lite tjern. Ikke synlig at noen sti gikk der!
Ved neste tjern ble jeg var ringer i vannet. Fisk? Nei, en fossekall dukket opp og fløy bort til maken sin på en stein like ved. Forøvrig var det stadig fuglelåter å høre selv om fuglene var lite synlige.
Ankom der jeg hadde kommet inn på stien i fjor. Ville den nå dreie mot høyre og Baggeskaret, eller hva? Etter hvert dreide den, og jeg gjenkjente der jeg gikk i fjor.
Fra Baggeskaret og mot Gråfjellet fant jeg ingen sti i fjor. Heller ikke i år. Bare mange tråkk som jeg fulgte når de gikk i riktig retning. Fant riktignok en varde på vei opp skråningen mot Leina, men så ikke noe videre merking. Skal ikke utelukke at det er en sti, men tydelig er den ikke.
Mellom Leina og Gråfjellet må man krysse et smalt myrparti. Tenkte jeg skulle krysse noe tidligere enn i fjor. Det viste seg å være lurt. Traff på et stimerke og fulgte den oppover til Gråfjellet. Mye lettere stigning her enn den løypen jeg tidligere hadde fulgt. Tydelig sti, og når den kom opp i høyden og ble mer vag, så var det merkesteiner som viste vei.
Tåke, surt og kaldt på Gråfjellet. Ingen utsikt å skryte av. Men det smakte med varm drikke og medbrakt skillingsbolle.
Ned samme vei som opp. Håpet at jeg fant sti på andre siden av myrpartiet der skiltet sto. Men det gjorde jeg ikke. Igjen følge tråkk ned mot Baggeskaret, og nå tok jeg stien forbi Botnane tilbake til startpunktet. Været hadde bedret seg. Det skiftet da jeg var på Gråfjellet, og nå kom det og gløtt av sol. Det som startet som en grå tur, sluttet så mye bedre.