Rødsfjellet "fra baksiden" (11.05.2019)

"Alle" pb-ere bestiger Rødsfjellet fra Gjemdal. Det blir en kort tur. Jeg ville ha noe lengre tur og samtidig få med meg noen andre topper i området samtidig. La derfor starten fra Hatlelio parkering, et tilrettelagt utgangspunkt for turområdet rundt Raudlia.

Startet med å følge veien videre inn til Gåssand og krysset elven på bro ved det gamle kraftverket. Nå var det så lite vannføring at det ville ikke vært noe problem å krysse utenom broen. Fulgte sti langs elven og tok opp Øvreeidshalsen. Mye nedfall på vei oppover, men noe var ryddet vekk. På toppen av skaret gikk det sti opp til Grønhovda. Som andre har påpekt før meg, så er nok det resultat av speideraktivitet i området.

Ned igjen fra Grønhovda fulgte jeg det jeg antar er en gammel fredselsåre mellom Gåssand og Gjemdal. Så det jeg mente var spor av tilpasninger i terrenget for å lette ferdselen. Skremte opp en hjortekolle.
Ved enden av Krokvatnet begynte traktorveien som starter på Gjemdal. Fulgte denne og tok så hvit løype opp til Rødsfjellet. Fint vær og klar luft ga flott utsikt i dag. Fikk dermed god anledning til å konstatere hvor mye sne som fremdeles lå i fjellene lengre øst og tenke på de turene jeg vil ta der når forholdene tillater.

Samme rute tilbake til Gåssand, men tok til høyre før kraftverket og passerte nedre og øvre demning. Fulgte den nye grusveien fra demningen, og rett før den begynte å helle kraftig nedover, så jeg antydning til en sti i retning Reppåsen. Et ferskt fotavtrykk bekreftet at det ikke bare var et dyretråkk. Stien tok etter hvert en retning som ikke ville gå mot toppen, så jeg forlot stien og kavet meg opp gjennom brakebuskene.

Ned fra toppen ble det ikke bare brake. Jeg møtte et sammenstimling av relativt ung sitkagran som hadde forvillet seg. Måtte brøyte meg gjennom for å komme til sti/gammel traktorvei på andre siden. Ikke mange pene ord å høste akkurat da.

Traktorveien var grei nok, bortsett fra der den så mer ut som en hengemyr. Derfor ble det noe mer tur gjennom granskog, men nå var det ikke så tettvokst.
Veien delte seg og en del gikk opp mot Skantane. Der møtte jeg igjen slektningene til sitka'ene igjen. De kom inn fra begge sider langs veien for å gjøre det utrivelig. Trengte meg gjennom på nytt og kom ut i mer åpent terreng opp mot toppen.

Kafferast med medbrakte vestlandslefser på Skantane. Det gjorde godt.

Ned fra Skantane var det å følge det som var av småstier og tråkk ned til hovedstien og komme ned til velopptråkket sti fra BJF sin hytte. Grusveien tilbake til parkeringen.

Jeg vil ikke akkurat anbefale noen å følge mitt gps-spor over Reppåsen og Skantane. Men den første delen av turen og den delen av sporet som følger hovedstien langs reppåsen og Skantane, er helt kurrant å følge.