Fuglafjellet og Iendafjellet (26.07.2018)

Kjørte inn ved den halvveis nedfalne Ungdomsheimen og opp grusvei til Aktiven skiheis. Der er det god parkering før bommen til Steinskvanndalen. Fin temperatur å gå i så tidlig på morgenen, var ikke blitt tosifret ennå.
Fulgte veien innover dalen. En fjellvåk lettet fra et tre og sirklet over meg. Fulgte meg langt innover hvor en annen fjellvåk overtok overvåkingen.

Gikk først på feil sti der veien slutter og sti begynner. Forsøkte å krysse elven til rett side igjen, men siste dagers regn hadde gjort den for stor. Hadde ikke vanntette støvler på, så jeg returnerte heller til broen og kom tørrskodd over.
Flott å gå innover. God sti, god merking. Kom opp mot en foss; stien krysser elven rett nedenfor fossen. Å krysse var lettere sagt enn gjort med den vannføringen som var nå. Ikke hadde jeg lyst til å bade, og hoppe med litt tung sekk var utelukket. Glatt var det på steinene. Fant et høvelig sted til slutt der kryssing kunne foretas uten altfor stor risiko.

God stigning opp Gråursskaret. Litt bøy og tøy for å forsere urete strekk. Belønningen er en utsikt som bare blir bedre og bedre. Ta en kikk bakover og utover dalen fra tid til annen.
Rastet på toppen av skaret. Ble underholdt av noen lemen som tydeligvis glemte at jeg satt der. En forsvant under en stein like ved meg og satte i gang med en langvarig, kosete pludring.
Forlot T-løypen her og fulgte sti mot Fuglafjellet. Godt vardet, i hvert fall til å begynne med. Senere ble det mer sporadisk. Tok V-siden av Gråursvatnet og opp mot en høyde i enden. Her må man klyve opp en skråning. Stien er tydelig opp, og små varder hjelper på vei. (Syns det var vanskeligere å finne veien ned igjen, men da hadde jeg GPS-sporet til nyttig hjelp).
Vel oppe er det innover steinrygger. Man går stort sett på tvers av isens skuringer, og det kan bli noe i sikk-sakk. Av og til har man strekk med små varder, men de forsvinner like plutselig som de dukker opp. Er man heldig kan man dra nytte av snefylte felt.

Flott utsikt fra toppen, som forventet når man er på områdets høyeste topp. Litt relativt kald vind, så jeg fant ly noe nedenfor og inntok et velfortjent kaffemåltid.
Stort sett samme vei ned igjen. Kluet er å treffe rett der man skal ned skråningen før man kommer ned mot Gråursvatnet. Varder hjelper å finne veien.
Fulgte litt mer optimal løype langs V-siden av Gråursvatnet enn på oppturen; nå visste jeg hvordan vannet buktet seg.
Fra Gråursskaret var det mer eller mindre rett kurs mot Iendafjellet. Her var det mye lettere å gå enn på Fuglafjellet; man beveget seg nå langsetter isens skuringer. Fra toppen går det godt vardet løype ned mot Purkegjelet og videre på kammen langs gjelet mot Byrkjefjellet. Jeg skulle ikke bort dit, og så etter om det var sti ned mot Øvrakvanndalen. Det var det ikke, men ikke noe problem å bare sette kursen rett nedover.

Fjellvåken fra i dag tidlig ønsket meg velkommen. Så var det veien ut dalen og til bilen.
I siste nedoverbakken fikk jeg forklaring på hvorfor jeg nær sagt aldri treffer på huggorm. Et eksemplar av arten holdt på å krysse vegen ca 15 m foran meg. Den tverrvendte og forsvant ut i lyngen. Jeg går nok med "tung fot" og skaper så mye vibrasjoner at ormen vanligvis får tid til å stikke av før jeg får nærkontakt.
Advarte en hundeeier jeg traff rett etter at det var ikke så lurt å la hunden snuse ned i den grøftekanten.