Den fullstendige Trollatraversen (02.09.2022)

Akkurat 8 år siden forrige gang over her. Avspaseringsdag og tidenes værvindu. Gikk opp i Giklingdalen og tindeklubhytta torsdag kveld. I utgangspunktet var plana å klatre på Skarfjell fredag, og deretter gå traversen lørdag-søndag. Heldigvis seiret fornuften og vi bestemte oss for å gå traversen fredag-lørdag, uten et klatreeventyr på Skarfjell i bagasjen. I gang litt før 06 på anmarsjen retning sørøsthjørnet. I og med at det var den fullstendige Trollatraversen (ref Klatrefører for Innerdalen) vi skulle gå, måtte sørøsthjørnet på Skarfjell klatres. Tørt i graset og en flott soloppgang, luksus!

Emils tur nr 1 million opp sørøsthjørnet, så jeg la meg i baktroppen uten svasko. Godt driv oppover selv om sekkene var mer enn tunge nok. Heiste sekkene på 15-metershammeren.

Rusla så opp på sydtoppen og retning midttoppen. La fra oss sekkene i laveste punkt før vi ruslet tilbake retning rappellfestet for å fylle vann. En matbit før vi ruslet videre over midttoppen og opp på stortoppen på Skarfjell. Fint terreng bort til Trollporten, obligatorisk fotoplass. Ryggen opp mot nordre Trolla er relativt luftig, men finere forhold enn for 8 år siden, da var det delvis påfrosset. Et par skiver på toppen av nordre og litt diskutering om neste delmål. Selv om det var en del timer igjen med dagslys, bestemte vi oss for å campe like under toppen. Godt valg konkluderte vi med når underlagene var blåst opp og dunposene tredd på.

Tåka kom sigende og ble liggende til omtrent 08 lørdags morgen. Så noen alpin start ble det ikke, uten at det bekymra oss. Hørte stemmer i tåka, viste seg at 3 stk var på tur opp ryggen mot Nordre fra sør. Noe taubruk de to første hamrene opp mot Store, før det ble mer saftig klatring siste biten opp mot toppen. Feiring med lefse på toppen, rakk akkurat opp før de første kom opp via normalveien.

Etter litt påfyll var det å sette i marsj retning Søre Trolla, dagens siste utfordring klatremessig. Klyving og delvis eksponert bortover ryggen, men med supre forhold og god fokus kom vi oss til topps. Kort stopp på toppen før det ble rigging av rappellanker. Ikke flust med vann så på tide på komme seg ned i Giklingdalen. 3 korte rappeller ned fra toppen. Deretter opp på ryggen igjen og retning Pinakkelskaret, før siste topp Hoåsnebba ble besteget.

Klok av skade fra forrige gang, ble ryggen slavisk fulgt ned fra Hoåsnebba retning Giklingdalen. Vann og sjokolade før det ble satt i marsj etter turistlinja, retning tindeklubhytten. Stinn brakke og god stemning når vi kom dit, artig!

© Jo Gjeldnes

En kremtur av dimensjoner. Knusktørt hele turen, selv på anmarsjen. Bortimot vindstille og passe overskya, så temperaturmessig var det optimalt. Noe som gjorde at vi kom greit i mål med tanke på vann og mat. 10/10.