Arkiv - dato
Lister jeg samler etter
-
Akershus ≥ 100m pf.
(79/82)
96% -
Åsnes ≥ 100m pf.
(25/26)
96%
-
Oslomarka ≥ 100m pf.
(47/49)
95%
-
Elverum ≥ 100m pf.
(19/20)
95%
-
Kongsvinger ≥ 100m pf.
(18/19)
94%
Favoritturer
Favorittopper
Ottedagersåsen
- Dato:
- 01.10.2017
Fra Geiterudfjellet bratt men på fin skogbunn ned til myr med driftsvei. Så sørover til veien som går til Sætertjern, og inn traktorveien til høyre. Der denne svinger rett sørover, tok jeg skrått opp lia i et skogbart parti. Videre innover så det tett ut, så tanken var å komme seg fort opp og heller få en lang ryggtravers. Toppartiet er langstrakt, og jeg blei lurt av kurvene, slik at sjølve toppen kom som en overraskelse. Den står flott opp, med en viss bratthet. Enda en topp med et visst villmarkspreg i høyeste parti. Videre til Jonskohøgda, s.d..
Linfjellet
- Dato:
- 01.10.2017
Andre helg på rad med toppturer i Østmarka, etter 20 års fravær. Fra utfartsparkering på Losby lunter jeg ut av en absurd Porsche-verden, runder golfbanen i vest og nord og tar opp stien ved Kirkerudbakken. Denne følges til det er klart at alle foreliggende kart er feil når det gjelder stier og forløp. Uansett finner jeg Torvmyra, krysser over til nordenden av Styggvannet og runder et bratt parti på venstre kant. Opp mot toppen er det virkelig gammalskogpreg, og her har det tydeligvis ikke vært drift på lenge. Samme stemningsfulle preg gjelder på toppen. Her er det en viss utsikt mot Norges største flekk anti-natur i nord og vest, men heldigvis også gløtt i flere retninger innover Østmarka. Ned igjen på østsida - Skarpdunderen neste (s.d.)
Jonsokhøgda
- Dato:
- 01.10.2017
Fra Ottedagersåsen først fint ned i ganske åpent terreng, seinere bratt og klønete. På motsatt side av dalen som skiller disse tindene ser jeg en uvanlig høy bergvegg. Jeg velger å gå til venstre, og snart åpenbarer det seg ei rampe som det går an å gå og krype opp. Boring gjennom kvistverket gir rikelig påfyll med hjortelus. Toppartiet følges logisk og uten problemer. Nedstigning rett mot nord, hvor jeg kom ned der traktorvei tar av fra sti. Her hadde det gått an å søke mot slepet sør på åsen i stedet, men det hadde neppe lønt seg. Så veijogging til Losby Golfland. Pulsen skal holdes nede, og skjemaet til 3,5 timer ryker. Da er det deilig å være til hinder og frustrasjon for mr silkepøbel Porsche Carrera, som åpenbart verken hadde sans for forankjørende eller 50-grense, >>>
Mønekollen
- Dato:
- 23.09.2017
Inngikk i 4-topperstur. Fra passet mot Romsås over myr i nordenden av smal myrdam. Deretter på kompasskurs i stigning avbrutt av to grunne dalsøkk. Til slutt kort stigning til toppen, som knapt nok kan tas feil av. Her står det et gammelt tilsiktpunkt i toppen av et tørt tre, forankret med wire. En enkel varde befinner seg nord for det høyeste punktet. På vei ned styrte jeg mot påstått utsiktspunkt på nordøstskuldra, men jeg fant nok ikke det. Heldigvis kom jeg på diffuse stier som førte ned til dalsøkk mot fortopp i nord, som i sin tur ledet ned til vei langs Mønevann. Topografien i Østmarka gir solid terrengfaktor, men samtidig er skogbunnen overraskende rein og lettgått/-løpt. Jeg antar at det er ca 25 år med restriksjoner og meldeplikter på hogster som begynner å gi >>>
Møllerenghagan
- Dato:
- 23.09.2017
Avslutning på 4-topperstur. Fra skogsveien i øst inn på sti som fortsetter sør for toppen. Ette ret par stisvinger tar jeg av rett vest. Her er det meget tett og dunkel eldre skog og veldig lettgått mosebunn. Imidlertid er skog med så lite lys et veldig lite produktivt og viltvennlig økosystem, så jeg tenker at bestandsskogbruk etter boka har sine fordeler, tross alt. På andre sida av Langmyra møter jeg brattkanten, som utviser ei renne med svak sti. Herfra er toppen lett å finne. Dette er dagens 4. topp med svært moderat utsikt. Herfra går returen stålsatt og ignorant gjennom sobre golfmarker til utfartsparkering.
Romsås
- Dato:
- 23.09.2017
Grønn resept fra kiropraktoren: gå i ulendt terreng i helga. Og da det var ca 20 år siden sist jeg var på sanking i Østmarka, samtidig som massivet er nærmest uuttømmelig for topper, var valget enkelt - Østmarka fra Losby. I det jeg setter kursen sørover mot Sørlihavna, ser jeg skyene drive mellom de forrevne toppene. "No ser eg atter" presser seg fram. Utfartsparkering i en surrealistisk hybridverden av nærfriluftsliv og golf. Denne toppen forsvarer seg godt i sør og vest med en brattkant som driver bestigeren inn i periferien. Fra sti ved ende Fiskeløysa går det en ok eldre driftsvei sørvest, seinere sørover. Etter klyving opp mot passhøyde, ser terrenget mot toppen lettere ut, og herfra nås den lett på fin skogbunn. Det er antydning til utsikt mot vest, men heller >>>
Fløytsagåsen
- Dato:
- 23.09.2017
Jeg valgte å avslutte Østmarka-comeback med 2 svært lave topper. Etter Mønekollen fulgte jeg veien noen hundre meter og kryssa dammen som demmer opp Fløyta. Her ser jeg inn i ei ur, og bak ei ur befinner det seg alltid en vegg. Altså omgående veivalg. Jeg velger en sti som går ned mot Mønevann i nord og brekker østover der bratthenget ebber ut. Herfra er det ei sammenhengende stigning, før den særs lett identifiserbare toppen nås. Som så ofte ellers i Østmarka: Fint landskap, lite utsikt. Så rett østover og ned til sti videre.
