5 i Feiring

Date:

22.09.2019

Perfekt dag, og snekring, muring og maling må vente. Ankom Svenby etter en drøy time. Parkerte ved den nedre garden, der traktorveg kommer ned fra vest. P-plass merka på kartet bak den øvre garden kan en trygt se bort fra. Her sneik jeg meg forbi låven og inn på traktorvegtraseen,'etter hvert et skitig slep. Så en sekvens av fine stier opp mot Haug Seter. This is what I came for. Men Adam og paradis.. ei guffen hogstflate terminerer stien, og jeg synser meg fram til Haug seter. Herfra går det 192 dobbelskritt til topps på den utsiktslause toppen Knarten. Forbi setra igjen, der det nå er turfolk. Videre forbi ei idyllisk men litt forfallen hytte og på merka sti ned til vei. Herfra ganske rett opp på Risberget. Det flyr opp ei hel sky av kørp nær toppen. Det er en grunn til at de >>>

Skreikampen med bonustopper

Date:

25.08.2019

© Erlend Råheim Skreikampen var planlagt som en ved forbipasseringtopp. Nå må jeg innse at det er minimalt med nødvendige ærender på Toten, så - ens ærend. Turen til topps går i fint skogterreng på tydelig, merka og ganske teknisk krevende sti hvis en tenker løping. Etter en halvtime skigang og svært kontrollert løping kom jeg til topps. Toppegga er nydelig. Her slipper skogen taket, og utsynet over Mjøsbygdene og sikkert mye mer åpner seg. Det var disig, så det var ingen dag for å finne ut hvor mye en egentlig ser herfra. Retur samme veg, så sti ut mot vest. Her er det også merka, tydelig sti med omfattende klopplegging. Faktisk har det tatt litt av på noen steder.. Etter hvert ut på vei. Her er jeg innstilt på å løpe vei rundt til Langtjennåsen, men titt på kartet viser at det nok >>>

Litt av Schwarzwald på tvers

Date:

14.08.2019

© Erlend Råheim Alpetur unnagjort, og tid for løpetur med Amund/sønn i Schwarzwald. Etter en del kollektivtransport via Titisee, hopper vi av på Feldberghof. Her er vi sammen med alle varianter av lokale og tilreisende som kan tenkes å bevege seg noen meter på asfaltert topptur. Tida opp på Feldberg går med til pulsklokkemekk og runding av tungtransport på to bein. Utsikten er hemma av dis, og panoramaet fra Tödi til Mont Blanc får vi drømme om. Neste topp, Stübenwasen ligger rett ved sti og kun noen titalls minutter unna. Faktisk er det mer akademisk enn praktisk at toppunktet ligger utafor turstien. Dette minner litt om tindelandskapet rundt Gjøvik, der du må ta høyde for at toppunkt kan være på dyrka mark. I det hele tatt er kanskje Mjøsomlandets skoger, uten breibygder som Ringsaker og >>>

Breithorn Zwillinge West

Date:

11.08.2019

© Erlend Råheim Planen om Dent Blanche var skrinlagt, og ekstra natt i Zermatt var i boks. Etter turens første hviledag, syntes det som om været ville gi nok glippe til ett eller flere Breithörner. Inn på heisen, gråtende lommebok, tjuktflytende forakt for labelen "Matterhorn Glacier Paradise", asiater i småsko, og så endelig - ute av stålskrammelet. Vi gikk mot Ôstliches (merk dissens om navn), da jeg hadde vært på de andre og vi eventuelt kunne ta dem på tilbakeveien hvis været holdt oppe. Ned og forbi sprekkesystemet under midttoppen og retning mot passet mellom østtoppen og "Zwilling". Her gir breen god transport, men øverst oppe krever Bergschrunden snøbru. Vi fant en passasje samtidig med at Italiatåka overfalt oss i raskeste laget, og ved hjelp av bratt firn/is kom >>>

Nordend

Date:

09.08.2019

© Erlend Råheim Dag 3 og 4 på rad på tur. Det kom som en overraskelse at vanlig hytterute til Monte Rosa Hütte var vanskeliggjort av østlig Gornergletschers sterke tilbakegang (bare 4 år siden sist, tross alt), så vi fulgte skiltinga til "Neuer Weg". Og vi gikk og gikk .... Etter en lang tur innover denne brearmen, returnerende nesten i helt motsatt retning etter å ha omgått et sprekkesystem, starta en lang gåsegang over rygger, morener, opp og ned, til vi langt om lenge så Soria Moria Slott rett foran oss. Jeg trudde seriøst i lange perioder at dette var en Erlebnisweg, Geowissenschaftlicher rund-um-alles-weg eller noe sånt og ikke overhodet var ment som en raskeste-vei-til-hytta. Men det er nok bare å ta til etterretning at veien til MRH har blitt mye lenger og mer krevende på grunn >>>

Bishorn

Date:

07.08.2019

© Erlend Råheim Ankomst Zinal på "spennende værmelding" fra Amund/@amfer sin studentleilighet i Freiburg. Oppsida var at den normalt svært svettedrivende hytteanmarsjen til Cabane De Tracuit kunne bli tilbakelagt under humane temperaturforhold. Etter litt rot i starten i bebygd område kom vi igang. 3 timer, flott tur, nærkontakt med Anniviers-kveg, heldigvis ikke voldsom. Cabane de Tracuit er en av Sveits' virkelige hytteoppturer, og frokost 5 for Bishornbestigere hørtes snilt ut. Problemet var at det var meldt nedbør fra 9-10, så ramma ga et visst stress. Som vanlig seinest ut av hytta, og som vanlig tok vi igjen de aller fleste i løpet av en god time med utstyr og bregåing. Nå lot vi 3 taulag som virket organiserte være i front, da sikta blei gradvis dårligere. Etter konsentrert, seig >>>

Store Rauddalseggje

Date:

26.07.2019

© Erlend Råheim Dårlig natt under fleecepledd - glømte sovepose - i Leirdalen/telt. Men uansett, i dag skulle jeg gjøre unna de gjenværende, til dels kremtoppene, i Midt-Jotunheimen. Fra Skardalstjennet, fra bånn av - og etter hvert på kanten av breen mot vest var ikke noe opplagt - og nok heller ikke noe godt valg. Øks, ja, men stegjern hadde definitivt vært gunstig, da breresten nå var veldig sommersliten og blå. På et punkt gadd jeg ikke å traversere mer i brekanten for å holde meg på snø og unngå sprekker og utglidning, så jeg buldra rett opp og etter hvert til eggen. Det var ganske uproblematisk og artig, i fint fjell. Uansett brukte jeg mye tid på en dårlig mellomvariant lenger ned, og det finnes bedre ankomster fra Skardalen rett opp på brerestens vestre rand, samt øst for den, rett >>>

Søre Soleibotntinden

Date:

25.07.2019

© Erlend Råheim Målet var en av de minst omtalte tindene i Heimen og en av mine siste gjenstående i Hurrungane. Opp fra Tindevegen i "betydelig varme", litt over en time til topps på Store Sbt. med litt ekstra kjør. Jeg finner nedstigninga uten å plundre, men den ser grisete ut ovenfra. Ved å følge hyllene, tar en bort luftighet, men det ligger alltid mye laust på dem. Heldigvis var jeg aleine ned her, og med sikkerhetsmargin i bevegelsene går det greit ned i skaret. Veien videre er ganske åpenbar, og formasjonene har noen varder. Uansett, her er det klyving, og om en ikke beveger seg helt komfortabelt på grad 2-3 på aleinetur, finnes det bedre ting å ta seg till (NB, neppe nødvendig med flytt over grad 2, men situasjonen er dedikert, så en bør ha noe å gå på). Det mest spektakulære >>>

Bøblåheia

Date:

22.07.2019

Møysalen

Date:

20.07.2019

© Erlend Råheim Møysalen var en av hovedgrunnene til at vi var i Vesterålen. Enda en dag med supert turvær, og vi dro til Ingelsfjordeidet for å være båtuavhengige og for å slippe fuktig anmarsj langs kanten av Lonkanfjorden. Anmarsjen fra Ingelfjordeidet går over mange avsatser med ditto stigning og gjerne litt høydetap på baksida. Utlagte massive treklopper letter framkomst gjennom myrlendet, og de er så behagelige å gå på at en nesten kan kjenne at muskulaturen restituerer seg når treverket smågynger under beina. Etter hvert kommer Møysalen og Storemøya til syne, som et par frekke reveører i helspenn. Etter Memuruskaret blir det mer folksomt. Vi er heldige med å finne vatn i lendet, til tross for at siste bekk ihht kartet kun blotter seg på et punkt hvor snøbrua har kollapsa. 910 blir >>>