Arkiv - dato
Lister jeg samler etter
-
Akershus ≥ 100m pf.
(79/82)
96% -
Åsnes ≥ 100m pf.
(25/26)
96%
-
Oslomarka ≥ 100m pf.
(47/49)
95%
-
Elverum ≥ 100m pf.
(19/20)
95%
-
Kongsvinger ≥ 100m pf.
(18/19)
94%
Favoritturer
Favorittopper
Røssjøkollane
- Dato:
- 23.08.2020
Det er mange år siden jeg var på Djuptjennkampen, og siden instinktet på å rydde når en først er i et område har vært varierende, var det dags for en tur på de høgeste nabofjella på nordsida av Lillehammerovergangen. Det går langt innover her, på grusveg med overraskelser i form av sau og dumper. Synnfjell/Spåtind ligger og duver. Den reagerer neppe på tiltalen "o stolte tind", men om du begrenser deg til "du store fjell", kan det hende at det skakker litt på toppkrona før det finner roen igjen. Til slutt finner jeg en plass å stå. Hvis Norges fineste utfartsparkeringer blir ei gavebok, bør forfatteren hit på datafangst. Jeg løser turen over de tre toppene intervallmessig. På veg til den Østre er det lett å unngå den usjølstendige fortoppen, men >>>
Lemonsjøalpene
- Dato:
- 22.08.2020
Definitivt andre planer denne helga, men stritt vær mot Vestlandet gjorde at vi havna i nordøstre hjørne av Jotunheimen.
Standarden på stien fra Lemonsjøen sør var det ikke noe å si på. På toppen kom vinden for fullt, og det medførte noen balanseøvelser og leiting etter ei drikkeflaske som føyk ut av beltet.
Jeg hadde ikke studert kartet overdrevent godt, så vi tok sjansen på at den mindre toppen i sør var sjølstendig og umaken verdt å ta med. Klokke-GPS i skaret viste 1278 m o h, så med avlest 1333 fikk jeg noenlunde samme differanse som den reelle.
Så merka jeg at vi begge klagde litt på magan ved retur bil. Spørsmålet var om vi tok med Gråhøe, og da puristversjonen uten å sette oss i bilen, eller tinderånerversjonen. Vi skyldte på magan og kjørte til vanntårnet. >>>
Siste Røykenrøyser
- Dato:
- 12.08.2020
Kuven blei stående igjen ved forrige besøk på disse kanter, og en tur dit så ut til å være fin å kombinere med et par andre åser. Inn på et boligfelt i Sætre, og sjølsagt var den store, nesten ubenytta parkeringsplassen stien gikk ut fra befengt med 'Privat og kun for medlemmer av ...' - skilt. Da forrige forsøk blei stoppa av en stengt port, etter en tur med mer eksponering for restriktive skilt enn på 50 andre turer til sammen, begynte jeg å kjenne mentaliteten i gamle Røyken. Uansett, mindre enn 20% opptatt, jeg parkerte. Litt rot på stinettet til å begynne med, men så bar det under europavegens søyler og inn i skauen. Til slutt driftsveg opp mot koia nord for toppunktet på Kuven. Her tok jeg av unødvendig tidlig og fant meg nesten stående fast i massiv lyng. Etter mye >>>
Midtre Urdadalstinden
- Dato:
- 07.08.2020
Fra Leirvassbu, over nordenden av tjennet vest for Urdadalsryggen og inn på denne noe nord for lågeste punkt. Dette ga grei ur, men noe ekstra tidsforbruk på ryggen. Så blir det artig, med "Ronald" som står og glaner mot øst og håper at frostsprengninga ikke skal ta livet ta'n. Her gås det litt omgående manøvre der et raudberg/olivinstein står opp og danner en hammer.
Toppen er et dobbelthorn, der det ene av disse også er et dobbelthorn. Her holder det å plante foten på det høgeste punktet, da fristelsen til å stå oppreist med begge beina på det lille, skrå hornet er totalt fraværende.
Ned igjen tok jeg tidlig av, ca ved raudberget. Det ga en ok nedgang i ur.
Store - og Lille Skifertind
- Dato:
- 06.08.2020
"Mellomdag", hovedmål å kombinere løping i fjellet og topper.
Fra parkering i et kryss rett før Syndinstøga og rett østover over myrene. Stien som er merka på ymse bakgrunnskart er svært utydelig, men eksisterer. Så sti så lenge denne går østover, mens de typisk nord-/sørgående stiene i dette området gir lite når målet er å komme på Rennefjellet, høgeste.
I det svært åpne terrenget er det meste løpsterreng. Det er taktisk viktig å unngå halvfuktige sørskråninger, da de kan ha mye vier og dvergbjørk. Over bjørkegrensa finnes det godt utvikla frostjordsformer. Det er ikke så vanlig i Sør-Norge på så låg høgde, men bergarten og tilgangen på fint forvitringsmateriale medfører at det finnes her.
Tilbake bestemmer jeg meg for å søke ned mot vegen langs >>>
Hallbrendsnipa
- Dato:
- 04.08.2020
"Heime" att. Etter å ha funne att ein gløymd støl ved Råimsdala, var det tid for ein topptur. Sjølv på ein trøysteslaus dag med høve til vær, finst det ufatteleg mange alternativ frå ein slik fjelldal som Gaula sitt dalføre. Eg la ein plan som definerte Fauskevarden som hovudmål, Halbrendsnipa som bonus. Etter eit kvarter springing vestover frå Nipa tok skodda og kjølda det beste av meg. Stien vart og borte. Diverre retur, og betre lukke ein annan gong. Attende til ein ilt luktande turbil ved europavegen. Dette var dagen for skalklede, ikkje for 100-grams treningsjakke.
Store Midtmaradalstinden fra Hjelle
- Dato:
- 01.08.2020
Klokka 07:45, på Scott'en som skal føre meg til Vetti. Denne turen har spøkt i skallen lenge, og det går ei direkte linje tilbake til det ikke-fullførte bestigningsforsøket under vinterforhold seinhøstes for over 20 år siden.
Pulskontroll, forsøk på saktetråkking uten å ramle av, framme. Tiltrengt pause i løa på Vetti, deretter i gang med sjølve prosjektet. Brendeteigen er første bøyg. Her slipper en jo å bomme på stien når det er dagslys, så etter et par timer fra Hjelle kryssa jeg brua inn i den forjettede Stølsmaradal. Jeg måtte sjekke panelen på hytta for å synse litt rundt musetetthet: Nevnte gnager satte et sterkt preg på turen på 90-tallet, da vi lå på hytta.
Ut fra stølen uten å finne stien. Under kryssing vestover, sto jeg plutselig på den, og dette sparte >>>
Ålfjell
- Dato:
- 31.07.2020
Litt større ambisjoner opprinnelig, men dårlig dagsform og planer for morradagen gjorde dette til en vase(t)tur. Fant stiutgangspunkt øverst i ei nyrasert hytteli på østsida.
Ålfjell er vel ofra på alle altre som et fjell kan bli ofra på, men det ligger fritt og gir god utsikt mot bygder, essensielle nærtinder og Bygdinrekka.
