Favoritturer
Favorittopper
Bortafor Bortan
- Dato:
- 16.11.2024
Til Bortan kommer en f. eks. ved å kjøre østover fra Charlottenberg mot Gräsmark og ta av nordover i Allstakan. Her har du forøvrig nettopp kjørt forbi sørenden av Ränköken, sjøen uten utløp på kartet. Naturstridig eller ikke, en uvanlig fin kulturlandskapssjø, der landskapet minner om Østfold.
Parkering sentralt i bygda, der skogsbilveg (ubomma) går sørøstover inn i et turterreng, der det blant anna finnes en stuga. Slak stigning, og etter hvert tar terrengsykkelrute av vestover. Men vegen til første topp går østover, først over ei myr. Her er det snitslad (merka) og tendenser til sti. Dette er nesten garantert elgjaktinfrastruktur. Etter ei stund hadde jeg løpt over toppen og måtte fram med navi. Dårlig kartprint gir noen slike slengere. Til slutt sto jeg på toppen >>>
Vardåsen, Vestmarkas stolthet
- Dato:
- 10.11.2024
Omtrent på den matematiske grensa mellom UTM sone 32 og 33 ligger en Eidskogtind og ruver. Jeg hadde gjort Hønnåsen, og av kjøre-forbi-uten-å-stoppe-topper var nå Vardåsen igjen. Tåke og gjøremål for helga medførte at en slik nærtur var det klart mest fristende.
Utrusta med et par printa autogenererte o-kart dro jeg ut fra ei avkjørsel på Setskog - Skøtterudische Hauptstrasse. Litt surr i myra til å begynne med på grunn av en kartografisk sett overdreven sti, men etter hvert stemte ting bra. Et slep tok av nordøstover til ei myr, hvor det gikk i oppløsning, og her traff jeg perfekt på oppstigninga til turstien på ryggen. Og med fin sti til topps, blei dette en fin tur. På toppen er det gjort i stand med rasteplass, bålpanne og turbok. I denne ligger årlig avregning av >>>
Grensetrakt Eda/Årjäng tindehopping. Mörtnäs borgervern.
- Dato:
- 03.11.2024
- Turlengde:
- 3:25t
- Distanse:
- 42,8km
En litt lengre tur, vesentlig sykkelbasert, som jeg hadde gleda meg til noen dager.
Perfekt parkeringsblindveg der veg tar av fra Koppom - Årjäng noen kilometer sør for førstnevnte. Innover mot Nässjön i kulturlandskap. Lengst øst langs stranda hadde noen bygd opp et lite ferieparadis. Ofte dreier sånt seg om norske penger på disse traktene.
Skauen overtok, og den overraskende dramatiske vestveggen på Gråberget stupte rett i vatnet foran en. Skarpt sørover, av på liten skogsveg østover og opp svært bratt bakke, så sykkel inn i skauen og nordover til beins på liten sti. Denne forsvant etter hvert, men det var lett å finne toppunktet. Her hadde det nok vært brannvakt en gang, og hytta på toppen var ikke helt nedfalls.
Fra dagens høgdepunkt gikk det raskt sørover på fallende >>>
Ryttersfjällen
- Dato:
- 02.11.2024
- Turlengde:
- 1:39t
- Distanse:
- 10,9km
Høstlauvet er på bakken. Men turen sørover langs vassdraget som opprinnelig kommer fra Mangen- og Fjellskogen og som gjennom et utall av vatn til slutt ender i Vânern, er verdt å glede seg til i seg sjøl. Til slutt, når en ikke skal lenger enn til Lossbyn, kjører en inn i et perfekt kulturlandskap, avgrensa på alle kanter av åser av innrammende høgde og, fortsatt nå i november, med grønne enger.
Parkering i et forfallscenarium med redskapsskur og pukkhaug. Beina i ny-sålelimte VJ Ultra, fatt, sørover vegen forbi Rämjäng, der det beiter mye hest og litt kalv. Jeg tar av første - av to mulige veg/stikombinasjoner, mot Rämjäng vattensåg. Ved skytebanen har en kar i orange caps nettopp parkert. Elgjakta er dagens trusel nr. 1.
Jeg presterer å løpe rett gjennom stikrysset før >>>
Hornåsen
- Dato:
- 27.10.2024
Kjapp beslutning om skogstopp etter oppklarning midt på dagen. Jeg finner ut etter avreise at jeg har glømt å ta med terrengsko, så da gidder jeg ikke å prioritere eller inkludere Vardåsen.
Litt parkeringsrom på bomvegen på østsida av Skjervangen. Mesteparten av distansen blir unnagjort på veg, og deretter følger jeg et slep østover til dette tar seg noen titalls høgdemeter opp mot Hønnåsen. Så kutter jeg rett opp bratta, til jeg kommer inn på stien fra Rambøl på ca 245 m o h. Herfra til topps er det rein stinytelse, og som vanlig, hadde det bare vært litt mer luft mellom trea ...
Ned igjen med litt mer bruk av stien, men på grunn av usikkerhet om hvilke slep som fører fram til veg, tjener jeg ikke noe på det.
Retur over Sør-Mangen. Til tross for et par fulle stopp og >>>
Kvickneåsen
- Dato:
- 26.10.2024
Svært grå dag, men svensketinden kaller. Jeg er klar for spissrotgang i tilfelle elgjakt, men lar sykkelen bli igjen.
Jeg tar av inn på skogvegen idet en herrgådsvagn kjører ut. Jeg er ikke innstilt på å parkere udiskret her - har ikke sikre data på hva de mener om norskregistrerte Teslaer og eiere av denslags i jaktmiljøet herover, men jeg forventer ikke akkurat uoppfordra servering av kanelbulle. Så da det ikke er noen lommer de første metrene, kjører jeg vel og lenge til snumulighet, returnerer og finner en stor grusplass på et lagerområde litt lenger nord langs hovedveg.
Asfalt, så grusvegen igjen, som etter hvert stiger til å bli en fin treningsbakke, Jeg har med staver og får noen fine metre med skigang. Fra snuplass rett under toppen går det et grisete slep i grei retning, >>>
Tunnan
- Dato:
- 05.10.2024
Forsøk 2 på Edas hôgsta berg. Forsøk 1 ga, som før referert, herpa felg og mye skrubbsår. Men skogsfinner gir seg ikke på harde møkka..
Banal logistikk, løp på grusveg til rett under toppen, så litt skau av ukjent beskaffenhet. Grått vær, neppe elgjakt enda, sko prioritert for grusveg valgt. Det forårsaka en heftig tendinitt, som heldigvis gikk tilbake etter noen uker. Hoka Torrent run no more...
Grisete høgstflate etter vegen, så ned i en bratt dal og opp til toppen på andre sida. Men her kom jeg på etterlevninger av en sti, som viste seg å være ei turrute som var intakt helt til nevnte høgst.
Retur til parkering uten nevneverdige begivenheter. Bilretur til Skøtterud via Kjerret. Mye forfall, noen perler. Uansett nytt land.
Björnetjärnsberget
- Dato:
- 02.10.2024
50 minutt i tindeekspressen, og i posisjon for nye svenskeeventyr. Dette er første tur siden helgas stjernetryn på sykkel (tvungen att vända om på Tunnan - vad man skäms ...), og hypotesen er at kne og andre ledd holder nå.
Noen minutt aggressiv stavgang på skogsbilveg, så opp et grisete slep som går lenger og lenger i akkurat den retningen jeg har behov for å gå. Konsistens og opplevelsesdrepende effekt til tross - en følger minste motstands veg.
På topplatået er det på tide å finne sin egen veg, og etter noen hundre meter småmyr og lyngmark står jeg på toppen. Ingen utsikt, men ei røys som antakelig har mer med fastighetsgräns enn topografi å gjøre.
Ned til gjennomgangsvegen, der mitt nærvær og norske skilter skaper glanenedbremsing.
Flotte skumringsstemninger ned mot >>>