Kongsvinger högalpin

Date:

22.11.2020

© Erlend Råheim Valgets kvaler - sykkelstøtte i Nordmarka eller løpsbasert i Vinger. Med utsikt til 10 m/s vind i låglandet, rundt 0 i høgden og snø/is på vegene i skyggepartier, blei det Vinger. Neste valg - kynisk 100-metersjølstendigsamling eller ikke. Ikke. Det var for mye anna fint rundt Rafjellet, naturlig hovedmål. Dalbaserte tinder får bli tatt med sykkelstøtte i shortssesongen. Gjennom åpen bom ved Pinn, Så til parkeringslomme som var for god til å kjøre forbi. På stive bein innover vegsystemet, traktorslep nordover, inn i terrenget der tinden synlig reiser seg. Gjennom litt ungskogpleiegrafs og inn i flott, åpen gammalskog. En ser uunngåelig etter store poteavtrykk i dette området, noe det til gangs fantes i snøen. Lite utsikt, men veldig fint på toppen. Det er så fint terreng >>>

Kongsvinger sørvest-trippel

Date:

14.11.2020

© Erlend Råheim Et topografisk trent blikk ser at landmassen avgrensa av Glomma, Vrangselva (som er reserveløpet til Glomma ved stor flom), Vänern, Göta Âlv og kysten mellom munningene er et metamassiv. I fortsettelsen av det, framstår også det nordøstre hjørnet av dette som det mest interessante området høgdemessig. Dagens ekskursjon, foruten å inneholde en noe middelmådig hundremetersjølstendig, inkluderte framfor alt kanskje det høgeste reelle toppunktet jeg hadde til gode i hele "Göta-Bohuslän-Värmland väst-Østfold-Romerike øst- Vinger sør" - massivet. Lat, parkerer ved Stømnerhøgda i stedet for kvalifisert oppstigning fra Glomma. Sågar "Stømnerhøiden"! Sommerens turer har gitt noen drypp av innsikt i Kongsvinger high-and-traditional society. Så er det med >>>

Kaperalen

Date:

05.11.2020

Enda en mørk kveld fra parkering på Skjerva. Og enda en litt raskere retur enn planlagt. Inn skogsvegen, fullt bevisst om at det hadde gått an å betale for å kjøre lenger, og dermed øke sjansene for flere topper. Så opp veg mot nordvest, og etter hvert oppstigning mot Kaperalen. Stien som tar av fra veg holder skiløypestandard, altså en positiv overraskelse. Ute på ei myr fant jeg det best å sjekke norgeskart-app, og det medførte retur og erkjennelse av at jeg hadde løpt forbi løypekrysset. Opp et lite stykke på sti mot passet mellom Kaperalen og den usjølstendige høgda i øst, deretter rett inn i skauen. Her er krattaktig ungskog vanskelig å unngå i starten. Til og med en gammal skigard skaper litt motstand. Etter hvert går det greit oppover ryggen, til det topplause toppartiet, >>>

En runde fra Tverrsjøstallen

Date:

31.10.2020

© Erlend Råheim Uanstendig lang anmarsj med bil i dag - måtte definere fenomenet "spektakulære turmål" for å slippe unna drittsekkanalysen foran speilet. Tverrsjøstallen - en slags idyll, men så var det kraftlinjene da. En del løping på veg, så opp på driftsveg, etter hvert med vurdering av om det lønte seg å gå rett på. Skauen på oversida så grisete ut, men til slutt seig jeg opp på ryggen. Her var det kronglete, så det lønte seg bare kanskje relativt til den lange turen rundt på sti. Innerste zoomtrinn på Norgeskart måtte anvendes for å finne ut hva som var toppen av Kollern. Det viste at varden står rett. Stiene hadde blitt til gjørme på grunn av store nedbørsmengder over betydelig tid. Det var glifare på røttene, og ett sted tok jeg nedi med heftig smerte i håndleddet. >>>

4 tinder Mylla nord

Date:

24.10.2020

© Erlend Råheim Mylla, lenge siden sist. Et lett valg å passere betalingsparkeringa og finne ei lomme lenger vest. Så innover vegnettet med terrengtolerante godt dempende sko. Dis og dårlig sikt. Elgjakt, men få eller ingen jegere. Sti til topps, en positiv overraskelse. At dette var enda en av de infrastrukturødelagte toppene uten utsikt var jeg forberedt på. Men det var antakelig den høgeste sjølstendige i Nordmarka jeg ikke hadde vært på før. Lang vegetappe før neste topp, med anledning til refleksjon over byggeskikk og infrastrukturkostnad på nye hyttefelt. M a o til å rynke seriøst på nasan. Ristrauv (what the ...), greit opp, rota ned og blei straffa med noen grisete heng noen titalls høgdemeter under toppen. Her kommer toppene tett på, så ved antydning til sti i kraftlinja, går det >>>

Skjerveknatten

Date:

23.10.2020

Sær kveldstur, lang anmarsj (bil). Planen var å ta så mye som mulig i området, men risikoen for raskt avhopp var åpenbar. Tåkete, fuktig og dunkelt fra første meter. Stien opp går ut fra vegen på ei høgstflate etter noen hundre meter. Her fortsatte jeg litt langt, tok den siste stien og måtte innse at den løste seg opp. Da var et parti med ur, vindfall og laber framkommelighet straffen, før ny stikontakt i den sørvestre flanken. Fint til topps på sti, sjølsagt ingen utsikt. Her var det en del potensielle topper å trå på langs ryggen, men etter hvert forsvant stien rett ned mot vest. Etter hvert, ei myr, og i den grad det var noen sti der, gikk den mot sør, og dit skulle ikke jeg. En bedre kartkopi ville vist at dette var en midletidig knekk. Litt lys utover hueløkt hadde >>>

Duåsberget, Steinbitberget

Date:

17.10.2020

© Erlend Råheim Lite tid til store sprell denne helga, så en time en veg reise kombinert med Alpine Glåmdalen var utfallet. Duåsberget fra øst går gjennom luftig skog med paradisisk bånnbeskaffenhet. Stort sett finnes det utydelige stier og utviska slep. Den merka stien nås på Brennhaugen, og herfra og opp er de gode krefter i Odalen på tindebestigerens side, med tilbud om god, løpbar sti. Toppen har god opplysning om navn og tradisjon, men ingen utsikt av betydning. Mindre heldig ned igjen, innom hogstflate og blaut på beina. Det var ikke noe godt utgangspunkt for sykling videre med fallende ettermiddagstemperatur. Stort sett fin grusveg over Odals Verk og opp bakkene mot skogsvegnettet som fører til Steinbitberget. Over ei idyllisk skogplass- eller setergrend, grusveg, kjerreveg, slep - og begynner >>>

Hurumhei

Date:

11.10.2020

© Erlend Råheim Gradvis bedre vær etter høljregn i to dager. På tide å dukke ned i Oslofjordtunellen før det blir for seint. Start med løping/skigang på dagens høgeste topp. Her var stien ei elv i lange perioder, og granitt var ikke nok til å gi skoa friksjon i dag. Toppunktet har vel både fin og mindre fin utsikt. Du ser rett inn i forsyningsbua til tårnet og har det på en meters avstand, så fotogent er det ikke. Men interessant å merke seg at nedbøren har gjort det hvitt på de synlige toppene over mot Telematk og Hardangervidda. Ned, og overgang til sykkel. Nakamura i dag, da den lå i bilen fra før og Scott'ens spisskompetanser var antatt irrelevante. Ut i det paradisiske åpne landskapet rundt Klokkerstua. Det er dette jeg husker og som har bitt seg fast siden forrige besøk her nede. Kona >>>

3 topper i Storhøliseterland.

Date:

03.10.2020

© Erlend Råheim Støttebil for @amfer og et par andre karer som skulle springe Jotunheimvegen Ultra / 57 km. Planen var 5 topper, hvorav 3 100-metersjølstendige, i Storhøliseterområdet mens gutta var undervegs. Litt lat, og betaler bomavgift for å kappe noen få kilometer. Vegen er uhyre bånnpannehissig, og etter en stygg smell blir det krabbetempo. Stien mot Vollsetra er tydelig. Etter setra forsvinner den helt, men på sjølve ryggen kommer det en ny sti inn. Dystopisk stemning, tåkelokk og brune lier etter at høstfargene har gjort sitt. Ned ryggen og over myra. Her er terrenget diffust, og medbrakt kartkopi gjør lite for å yte forklaringsverdi. Etter hvert blir vier og dvergbjørk til et tett dekke en må skreve over for hvert skritt. Litt telefonnavigering i tåka, noen urpartier, og så er varden >>>

Hugakøllen

Date:

02.10.2020