Store Rauddalseggje

Date:

26.07.2019

© Erlend Råheim Dårlig natt under fleecepledd - glømte sovepose - i Leirdalen/telt. Men uansett, i dag skulle jeg gjøre unna de gjenværende, til dels kremtoppene, i Midt-Jotunheimen. Fra Skardalstjennet, fra bånn av - og etter hvert på kanten av breen mot vest var ikke noe opplagt - og nok heller ikke noe godt valg. Øks, ja, men stegjern hadde definitivt vært gunstig, da breresten nå var veldig sommersliten og blå. På et punkt gadd jeg ikke å traversere mer i brekanten for å holde meg på snø og unngå sprekker og utglidning, så jeg buldra rett opp og etter hvert til eggen. Det var ganske uproblematisk og artig, i fint fjell. Uansett brukte jeg mye tid på en dårlig mellomvariant lenger ned, og det finnes bedre ankomster fra Skardalen rett opp på brerestens vestre rand, samt øst for den, rett >>>

Søre Soleibotntinden

Date:

25.07.2019

© Erlend Råheim Målet var en av de minst omtalte tindene i Heimen og en av mine siste gjenstående i Hurrungane. Opp fra Tindevegen i "betydelig varme", litt over en time til topps på Store Sbt. med litt ekstra kjør. Jeg finner nedstigninga uten å plundre, men den ser grisete ut ovenfra. Ved å følge hyllene, tar en bort luftighet, men det ligger alltid mye laust på dem. Heldigvis var jeg aleine ned her, og med sikkerhetsmargin i bevegelsene går det greit ned i skaret. Veien videre er ganske åpenbar, og formasjonene har noen varder. Uansett, her er det klyving, og om en ikke beveger seg helt komfortabelt på grad 2-3 på aleinetur, finnes det bedre ting å ta seg till (NB, neppe nødvendig med flytt over grad 2, men situasjonen er dedikert, så en bør ha noe å gå på). Det mest spektakulære >>>

Bøblåheia

Date:

22.07.2019

Møysalen

Date:

20.07.2019

© Erlend Råheim Møysalen var en av hovedgrunnene til at vi var i Vesterålen. Enda en dag med supert turvær, og vi dro til Ingelsfjordeidet for å være båtuavhengige og for å slippe fuktig anmarsj langs kanten av Lonkanfjorden. Anmarsjen fra Ingelfjordeidet går over mange avsatser med ditto stigning og gjerne litt høydetap på baksida. Utlagte massive treklopper letter framkomst gjennom myrlendet, og de er så behagelige å gå på at en nesten kan kjenne at muskulaturen restituerer seg når treverket smågynger under beina. Etter hvert kommer Møysalen og Storemøya til syne, som et par frekke reveører i helspenn. Etter Memuruskaret blir det mer folksomt. Vi er heldige med å finne vatn i lendet, til tross for at siste bekk ihht kartet kun blotter seg på et punkt hvor snøbrua har kollapsa. 910 blir >>>

Reka

Date:

19.07.2019

© Erlend Råheim Etter fjoråret og Stjerntind hadde det satt seg en slags konsensus om at Ræka/Goivo måtte bli årets alpine stunt. Jeg kjente toppen av omtale helt tilbake fra Tindeklubbens jubileumsbok fra ett eller anna år før min tid, og prosjektet så høyst overkommelig ut. Over den grunne bukta ved lavvatn, hoppende fra stein til stein. Gårsdagens fluetrøkk hadde vært utmattende, så det var spennende hvordan myrlendet til - og langs Rækvatnet kom til å bli i så måte. Vi blei i alle fall møtt av paradisisk nordnorsk lavfjellterreng, med mye luft mellom bjørkene og god framkommelighet. Stien kan sies å gå helt opp i skaret, men vi mista den i et urete område. Så, etter en drøy time, var vi ved innsteget. Det så veldig greit ut, men vi tok stand og gitt ut ei lengde som blei litt kortere >>>

Første - og andre ankomstdagtind ved Sortlandsbrua

Date:

18.07.2019

© Erlend Råheim Et par fine kysttinder på gode stier. Men svartflua tok showet! Med Asbjørn Grundt.

Stølsmaradalstind

Date:

13.07.2019

© Erlend Råheim Dårlig natt i bilen på Muradn. Skulle poppa oppom en ved veien-topp, men tabba på grunn av lite utkopiert kartutsnitt. Frokost, sterk kokekaffe på MSR, så småjoggende gjennom stølen og til verket. Det er tidlig klart at det ikke blir noen fryd å yte noe i dag, da fordøyelse og arbeidspuls bærer preg av mye dårlig søvn de siste ukene. Til det sørvestre Gravdalsskardet går det delvis på sti, eller rettere sagt på sporadisk varda dyretråkk. Uansett, når monstermastene på Muradn er ute av syne, kan en se fram til en dag med ytterst lite tilrettelegging, og hvor en må se veldig nøye etter for å få øye på menneskelige inngrep. Utsynet mot Austabottindens østvegg og vestkammen på Store Riingstind, prega av nordveggens bratthet, er utsøkt og rått. Over elva fra Riingsbreens >>>