Archive - Date

Archive - Activity

Collected lists

Vestfjellet

Date:
29.06.2019

Et ærend brakte meg til Larvik, og mystisismen rundt Vestfolds høgeste tind brakte meg hit. Opp via gjenstridig bom med dyr passering (måtte ringe en vennligsinna bomvakt for å få den opp) og til et kryss oppunder 400 m-kota. Jeg vurderte å ta hele vegstrekningen til beins, men med tett oppunder 30 grader og utsikt til ekstrem stølhet på veg ned, valgte jeg å motarbeide det grønne skiftet enda litt mer på en bilbefengt dag. Korteste veg til topps på Skibergfjellet via stien merka rødt på herværende kart. Den er definitivt et raskere valg enn den mer tradisjonelle som går lenger nord. Den forhenværende stolte tind er redusert til topografisk insignifikans etter nymåling av området, men det lønner seg å ta med seg utsikta østover herfra før en går over på vesttoppen, for >>>

Map    

Stange Allmenningtinder

Date:
10.06.2019

Mildt sagt krevende terreng - o-løp i beina, "bare for å ha gjort det", og så ut på et litt lite vedlikeholdt merka stinett, fra Bergsjøen og vestover. Der stien til disse toppene tar av fra runde om Tempelvangen er det vanskelig å få øye på stien. Over ei tilgroende hogstflate rett etter krysset forsvinner den helt. Her er printa kartutsnitt til hjelp, og oppe i skaret mellom tindene er det igjen et skilt. Dette markerer stien opp til Grasberget og den herfra et stykke ikke-eksisterende stien til Romsæterberget. Grasberget er en fin skogstopp, med utsikt over Mjøsa og også en viss sikt innover skogsviddene mot øst. Samme sti ned til krysset, men i mangel på synlig sti videre går det på lykke og fromme. Toppryggen er lett å finne, og litt åpning i landskapet gir en >>>

Map    

Grensetinder Eidsvoll - Stange

Date:
10.06.2019

Strandlykkja inntas. Fra parkering litt oppover på veg. Da Mohue er definert som bonustopp, gitt at Brennhaugen er hovedmålet, tar jeg av vestover på en nesten usynlig sti. Jeg er vel mest heldig i det jeg greier å følge denne de første hundremetrene oppover, men etter hvert blir den en godt definert drifts- og turveg. Den går ikke til topps, så de siste metrene går via ei tilgroingsflate og opp. Litt under toppen er det fin utsikt over Mjøsa. Så kutter jeg over dalen med skogsbilvegen og tar meg opp på Brennhaugen, som er 100m+-sjølstendig og har frista gjennom fine turbilder her. Ned på støle bein. Ved hjemkomst blir det klart at tap av sportsbrille og drikkeflaske må føres på kontoen for surrehue-ved-for-myeåhuskepå.

Map