Til parkeringsplassen ved gravplassen i Tromsdalen, etter mye ratting på sørsida, der jeg minnes at vi sto lovlig for fire år sida. Men nei, kun korte stopp og handicapparkering, og liten varebil med 'Tromsø parkering' skrevet på sida vaktsomt parkert og klar til høgg.
Ok, litt forsinka ut i løypenettet. Jeg tenkte å ta meg opp fra nordvest og avslutte med ruta ned sørryggen.
Oppholdsværet holdt, og intensjonen om å gå stigningene kraftbesparende holdt sånn noenlunde. Mellom Tromsøs geografiske midtpunkt og Storskaret er et en overdrivelse å si at det går sti, så her var det litt av og på varderekke og diffuse tråkk. Utsikta til toppnivået på Kvaløya forsvant sakte men sikkert, og 'Zappfe' gikk etter hvert i dusjen.
Etter den konsentrerte oppstigninga til toppegga, stort sett på jordbånn og med godt bett for stava, gikk stien stort sett litt ut i ura til høyre/vest for skarpeste eggen.
På toppen var det total tåke, noe det hadde vært siden rundt 900 m o h, rundt null grader og hustrig.
Her var det også ei som holdt på med Tromsøs ti på topp. Vi holdt synskontakt mesteparten av vegen ned til undersida av tåka, noe som definitivt var hensiktsmessig. Ett parti må stien ha vært et anna sted eller svært lite merka gjennom ei ur, men bortsett fra det var det greit å ta den ut, begrensa sikt til tross.
Etter hvert i terreng jeg kjente fra før innerst i dalen, så løpsetappe ned det som er parademarsj i hockeystilling vinterstid og avslutning med hundeløypa tilbake til start. Litt over 4 t, med tekniske pauser, gange ned fra toppen så lenge det var ur og brukbar under 135-pulsdisiplin. VJ XTRM sko, perfekt.
User comments