Basert på høgde, form og beliggenhet kunne dette være en av Romeriksåsens fineste tinder (og turer). Etter å ha hoppa over den på et par skiturer tidligere, var den et ok mål ei helg med mye anna enn topper å bruke tid på.
Anmarsjen blei lagt til vegnettet innafor Tajet. Der hadde jeg aldri vært før. Det var faktisk på grensa til tettbebyggelse oppi dalsida.
Løp fra bommen, så inn på en kjerreveg som nok var Gamle Jeppedalsveg. Egentlig var planen å finne stien som var markert i dalsida på bakgrunnskartet, men mangel på detaljkart gjorde at jeg glei over i minste motstands veg. Forbi tettgrenda i Jeppedalen og inn på sti som var merka på kart, der det også gikk en veg et kort stykke nordover. Raskt tapte stien seg, og etter hvert var jeg på dyretråkk og dro alt for langt øst. Norgeskart på telefon fram, og etter hvert tilbake der stien nordover skulle vært.
Hvor den tok av nordvestover i brattkanten under den høgere delen av åsen var uklart. Derfor spant jeg rett opp og var raskt i 630-640-metersskiktet. Skogbildet var nok heller uskjøtta kulturskog enn naturskog, med mye vindfall og en del gamle kjemper. Etter hvert var den lite markerte toppen nådd, uten utsikt og uten tegn på besøk. De som bor og bygger i jeppedalen slår seg neppe ned der for å ha kort veg til Signalen ... Litt overraskende at den var så lite påakta.
Ned igjen, først nordover, så dreiende mot vest. Deler av nedstigninga gikk faktisk på stien jeg ikke så hvor tok av på veg opp, og den var av den gamle hogstveg-sorten, kanskje helt tilbake fra hestetida. Og ved å la den mest markerte dalen lede meg ned, kom jeg til enden av vegen nevnt over, som da åpenbart hadde vært et mye bedre alternativ også opp enn stier som ikke eksisterte.
Veg, kjerreveg, Romerike, raviner.
User comments