Bergsfjellrunden (22.07.2021)


Map
Ascents Bergsfjellet (1,610m) 22.07.2021
Skålitjernfjellet (1,566m) 22.07.2021
Bergsfjellet vest (1,592m) 22.07.2021
Bergsfjellet øst (1,427m) 22.07.2021
Storstølfjellet (1,477m) 22.07.2021
Bergsfjellets primære tinder sto for tur.
Som ved et lykketreff sto det ei 'P'-markering noen hundre meter før bommen på nordre Skakadalsvegen. Om plassen var ment for turfolk og allmennhet er uvisst.
Opp samme veg, og inn gardsveg mot Vårheim, nedlagt plass. Videre landbruksveg opp mot ei bu ute på pynten mot nord. Herfra gikk det bare stier med sauepreg videre. Men jeg var relativt heldig i starten og fant et stinett som nok har vært brukt til grastransport. Videre veldig kronglete, med kryping vs skreving over liggende bjørk for hver 7.-8. meter. Litt rart om dette er stien fra bygda og opp på en så utprega nærtopp, med garantert kongeutsikt ... Attpåtil dukker det opp hvite stikk lenger oppi lia, så "hvis du har klart det hit, skal du få merka sti fra nå av". De forsvinner forutsigbart raskt igjen, så den virkelige lettelsen oppstår når det blir lengre mellom bjørkene. Oppe på snaufjellet står det ei tavle på metallstativ. Tross en viss kjennskap til teknisk infrastruktur, ser jeg ikke helt anvendelsen av denne. Veg-/vindvarsel fra før internett?
Så var valget - "tjenesteveg" på kommer-og-går-sti under brattkanten, eller peise på rett opp via et synlig drag i det hengebratte terrenget. Jeg velger det første, for så å angre, da det innebærer mye langtekkelig kryssing av småurer og ellers skråligåing på knapt nok stisatt grasbakke.
En liten kutt, og opp på egga mot den første toppen. Denne er et vanvittig utsiktspunkt, så det er for meg et mysterium hvorfor det åpenbart er så lite oppmerksomhet rundt den, bygdenær som den er.
Enda en Vangstind som kniver om "Beste Hurrung-utsikt"
Enda en Vangstind som kniver om "Beste Hurrung-utsikt"
Nå sto hoved-Bergsfjell for tur. Fin utløping på mosegrodd bakke, så litt bratt opp på fjellblokka som utgjør hovedtoppen med andre små toppunkter. Her måtte detaljkart fram for å avgjøre hva som er hva, og jeg måtte helt opp til varden for å konstatere at jo - denne var høgest. Litt Sørbølfjell-følelse, m a o. Ikke noe å si på utsikta her heller.
Blokkmark og forsiktig-gang ned fra toppen, så er det bare å slippe på. Lengst nede, i enden av tjernet, ser jeg en bergvegg som kan se ut som om den henger sammen med noe større. Og hvilket syn: her går ei skår rakt ned mot Vangsmjøsi, og midt nedi der står en klatremessig kjent kyrkje-pinnakkel!

Videre opp på nordtoppen. Utsikt? Jeg er for lengst blasert.

Videre over forfriskende bekk fra tjern 1538 (som ved videre utvikling av skåra mot nord vil kunne bli drenert dit i stedet), over rygg og etter hvert opp på Skålitjernfjellet.
Bomma på linja ned fra denne og gikk unødig mye i stein. Deretter rundt sørenden av vatnet og opp på Storstølfjellet.

Jeg søkte meg ned mot stien som går opp fra Storstølen, slik at jeg kom ned på denne ca 100 HM over vegen. Det eneste virkelig kronglete var de siste meterne i nærvær av bekken. Så ei mil løpsetappe til utgangspunktet, overraskende greit i høg temperatur og med ganske flate terrengsko på grusvegunderlaget, der kilometermåleren på klokka og nye fjell som dukker opp utgjør inspirasjonen. Hadde glømt skiftetøy, men håper at det nødvendige Coop-besøket på Heggenes ikke ga noen ekstra belastning på akuttpsykiatritjenesten i Ø.S..
Det var bedre vær her enn under Rankonøs- og Ranastongrunden to dager før, men uansett holder jeg dette som en mye finere tur på grunn av:
- nærmere Heimen
- utsikter der både dal og fjell kommer til sin rett
- mye mindre motivasjonstappende blokkmark på høgkant.
At jeg her traff på et tidsestimat på ca 5 timer bidro også til "enig med meg sjøl om at dette hadde vøri en fin tur"-konklusjonen.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.