Mange muligheter for lang topptur denne dagen. Jeg hadde utveksla litt tips rundt Rankonøsene fra øst i forkant uten å ha vært der, så det kunne jo være en start på noe mer.
Inn fra Helin, hvor inkonsistent og forvirrende bom-informasjon ikke greide å psyke meg ned til å betale dobbelt opp for Smådalsveg-delen. På sti på tvers av Smådalen, merka med hvite stikk. Dalen, med sidedaler, burde berettige en fordypningstur, med en del litt rare sand- og grusformasjoner samt mye morsomt fugleliv.
Sti på sørsida av munninga av Hestebotten, så rett opp mot ryggen som går opp til Klanten. OK gåing på miks av ur og vegetasjon, sjølsagt litt laust i skiferbeltet, som danner et distinkt høgdeintervall her som i så mange andre høgere Hemsedalsfjell.
'Klyvet' er i realiteten bare et veldig laust, litt bratt parti. Lett opp på Klanten.
Været gråner noe til, og vinden påtvinger ytterjakke. Ura videre til Rankonøsi hovedtopp er grei. De flate toppene er tidvis prega av frostjordsformer, eller polygonmark. Der det er finmateriale, er det også lettframkommelig. Så drar det seg til der det bare er blokkmark og denne i tillegg står på høgkant. Nettopp dette skjer ned fra toppen, mot den 'Nordre Rankonøsi', og det som så ut som en kjapp parade på kartet viste seg å være et motivasjonsmessig krafttak fra stein til stein. Noe lettere fra lågeste punkt og opp på 'nordtoppen'.
Herfra så det gunstigst ut å sikte på skuldra til en kolle øst for den egentlige toppen av Storebottegge. Ganske rask og grei nedstigning, ok lende videre, over noen høgdedrag og litt brattere opp på den nevnte skuldra. Med såpass mye blokkmark var dette et ganske langt strekk. Turen var undervurdert, da den var et kortere alternativ til noe anna jeg opprinnelig hadde tenkt å gjøre. Dermed var sportsdrikk underlagt rasjonering, og den siste av to energibarer, som utgjorde all mat siden frokost, var nå borte. Fordelen med en viss oppnådd alder og litt harskt reservefett er at en kan holde på sånn uten at det blir blodsukkerkollaps ut av det.
Storebottegge er en høg, men topplaus tind. Jeg slo meg ned ved varden etter å ha tråkka på litt ymse potensielle toppsteiner. Ikke voldsomt med utsikt på grunn av lågt skydekke mot Heimen og monotone landformer mot sør og øst.
Jeg så at strekket videre til mitt gamle bekjentskap Ranastongi var av tilsvarende lengde, så her gjaldt det å bruke ressursene rasjonelt. Noe mål om 'innafor pulsintervall' var nå skrinlagt. Over en haug som ikke er noen topp, ned i skardet mot Ranastongmassivet, ganske omgående mot sør slik at en ikke brukte krefter på ryggpunkter, så laang oppstigning til Ranastongi. En del ok frostjordsprega terreng, uten de verste blokkmarkpartiene.
Så gjensto et besøk på en av Hemsedalsfjellas høgeste tinder - den østre Ranastonga. Her glei jeg over toppen og videre mor det vardesatte punktet langt øst, på leiting etter toppen, og det sier vel det meste .. Imidlertid ga dette grei atkomst til nordskråningen på østsida av botnen som har blitt gravd inn i nordsida på tinden. Botndannelse er i seg sjøl en attraksjon der det har skjedd utafor fjellkjeder med klart alpint preg. Snøfonn, ur, gradvis mer vegetasjon, renne og snøfonn, vegetasjon, vier, oppskrytt sti (merka linje gjennom intakt vierkratt), kryssing av elv over til faktisk forekommende, brukbar sti, etter hvert merka sti tilbake under stadig kommentar fra morsomme vadefugler.
User comments