En liten avstikker til nærmeste serveringssted for å få opp kaffetrykket, litt smatting på været - og så i gang.
Ikke tilgang for allmennheten med bil opp til Kolbeinsvatnet. Bratt opp på Rundegga, etter hvert en del på fonner i nordflanken. Lite markert topp, flott utsiktspunkt, men moderat vær for anledningen.
Så litt kartstudier, da ting tyda på at det var hengebratt rett nord for toppen. Lenger vest så det passerbart ut, og terrenget tilsa fonn. Fonn var det, og det gikk fort ned.
For sikkerhets skyld var jeg over alle topper på Fossfjellet, i tilfelle noen med litt for god tid finner ut at hoydedata.no setter alle tidligere erkjennelser til side.
Etter den siste fulgte jeg litt med på høydemåleren, og jeg kan ikke si jeg fikk noe overbevisende inntrykk av primærfaktoren på dette fjellet.
Storbarden hadde ei konsentrert stigning til toppen, og det gikk fort å komme opp via ei bua linje mot høyre/sørøst. Utsikt mot en fjellverden som jeg har bestemt meg for å dedikere tid til framover, med Puttegga og Karitind som ruvende gamle bekjentskaper og gjenkjennbare formasjoner rundt munninga av Romsdalen som spektakulær silhuett.
Ganske lang og plundrete veg ned til østenden av Kolbeinsvatnet. Duskregn i perioder bidro til at det var lett å skrinlegge den relativt gris-urdete Breiddalseggi. Småløping langs vatnet og ned til parkeringslomma.
User comments