Ved Skjerva, for siste gang for å ta 100 m ++-sjølstendige topper. Synet av Skjerveknattens østflanke står seg i dag også. Piz Tschierva ...
Sykkelen hjelper meg noen kilometer innover - jeg ønsker å spare beina i dag med tanke på kommende løpsbelastninger. Bommert der vegen tar av, etter tur-retur - opp til kryss sør for toppen, noen hundre meter vest for der de fleste kartkilder påstår at det finnes en sti som går over passet mellom de to åsene og ned på Vassbråasida.
Etter litt krafsing er det i og for seg sti, men kun i form av et dystert høgstslep i en korridor som strekker seg helt opp til passet, der det er flatehøgd. Konklusjonen er at stien er overtatt av slepet og at den for alle praktiske formål er borte der det kunne vært aktuelt å ta av fra den.
Opp på toppen, lite å melde.
Ned igjen, over herjede marker til Grasåsen. I dag passa det å ta med over 40, under 50-primære, så da blei de med. Her er det mer å se, men stygge kjørespor og preg av total herjing eliminerer en hver lyst til å bli.
Rett mor sør, og plutselig står jeg fast i et stuplende. Etter noe smyging mot øst, klarer jeg å utnytte kombinasjonen av blokker og trær, med tørre greiner som akkurat gir litt krimp og steg inne ved stammen, til å komme ned i ura.
Herfra slep ned til ende veg. Halvtett ungskog gran i oppstigninga til Rundelshaugen. Ned rett mot nord, for å unngå stuplende.
Veg, sykkel, retur, ferdigpizza.
Kommentarer