Duåsberget, Steinbitberget (17.10.2020)

Lite tid til store sprell denne helga, så en time en veg reise kombinert med Alpine Glåmdalen var utfallet.
Duåsberget fra øst går gjennom luftig skog med paradisisk bånnbeskaffenhet. Stort sett finnes det utydelige stier og utviska slep. Den merka stien nås på Brennhaugen, og herfra og opp er de gode krefter i Odalen på tindebestigerens side, med tilbud om god, løpbar sti. Toppen har god opplysning om navn og tradisjon, men ingen utsikt av betydning. Mindre heldig ned igjen, innom hogstflate og blaut på beina. Det var ikke noe godt utgangspunkt for sykling videre med fallende ettermiddagstemperatur.
Stort sett fin grusveg over Odals Verk og opp bakkene mot skogsvegnettet som fører til Steinbitberget. Over ei idyllisk skogplass- eller setergrend, grusveg, kjerreveg, slep - og begynner det ikke å gå nedover mot nabobygda i stedet for opp mot toppen? Jo, snu, gjømme sykkelen, og så var den der, stien som sto på kartet men som ikke hadde noe markeringsverdig tilknytningspunkt til vegen jeg kom syklende på.
Tilrettelagt sti til topps, igjen mye informasjon på toppen, og nå litt utsikt over blånene mot Sverige.
Ned igjen, og nå var sola i gang med å forgylle Glommas dalføre. Det flate landskapet ga lange siktelinjer mot vest.

De blaute føttene i sykkelskoa var nok et budskap om at sesongen for denne typen turer er på hell, så jeg forkorta agendaen for dagen og sykla til bilen før det blei stupmørkt.