Svarthaugen og andre store åser (29.03.2020)

Ny valfart til Hurdal og Skruklia. På med ski ved vegbom og opp til ufattelig koselig lita rød stue der vegen slutter. Lurt å sjekke (- shit, glømt) kartet ... Ikke snakk om å hente det i bilen nå.. OK, snart er jeg inne på en driftsveg som viser seg å være merka sti, og så på skogsbilveg. Etter hvert som denne ender og går over i et slep som forsvinner helt etter hvert, nærmer jeg meg den avlange Svartbekkhaugen. Opp på hogstflate, ski på ryggen, kjapt oppe på toppkammen, og uttopping i ganske spektakulær urskog, meg mye råtnende ved og stammer som ser ut som leilighetskomplekser for hulerugere.

Ned mot sør, ski på, tettbevokst bekkeleie, ny sti, og så skøyting over den lille, morsomme Tommelsjøen.

Hele dette området er et kvalifisert seterlandskap, og jeg er overraska over landskapskvaliteten! Nå går vegen videre over et stort dyrka felt, nordvendte åpne lier med mye snø og hard skare, så myrer i toppområdet før jeg må krysse en dal for å komme over mot dagens andre bestigning - Glåmberget. Der, på andre sida av ei mye, ligger det et berg med lite skau på toppen og klar reisning relativt til omgivelsene. På toppen har det vært en skiløper med hund før, og jeg bruker litt tid på bilder til tross for sur sterk nordavind. Dette blir stående som dagens utsiktstopp.

Så er det tid for Svarthaugen, som var avgjørende for dagens turvalg. Jeg finner en ganske ukronglete veg over myrer og et tjenn og beholder fellene i sekken til det butter i tett skau og bratt li. Toppryggen er veldig bevokst med urskog, og mange steder må en lange omveger rundt kvistkransene.

Toppen gir litt utsikt, så er det tett skogskjøring før et åpner seg og går over til ei blanding av kule- og skogskjøring. Kjapt over det store innmarksområdet og sjøen, så retur.