Skreikampen med bonustopper (25.08.2019)

Skreikampen var planlagt som en ved forbipasseringtopp. Nå må jeg innse at det er minimalt med nødvendige ærender på Toten, så - ens ærend.
Turen til topps går i fint skogterreng på tydelig, merka og ganske teknisk krevende sti hvis en tenker løping. Etter en halvtime skigang og svært kontrollert løping kom jeg til topps. Toppegga er nydelig. Her slipper skogen taket, og utsynet over Mjøsbygdene og sikkert mye mer åpner seg. Det var disig, så det var ingen dag for å finne ut hvor mye en egentlig ser herfra.
Retur samme veg, så sti ut mot vest. Her er det også merka, tydelig sti med omfattende klopplegging. Faktisk har det tatt litt av på noen steder.. Etter hvert ut på vei. Her er jeg innstilt på å løpe vei rundt til Langtjennåsen, men titt på kartet viser at det nok vil ta lengre tid enn å følge ryggen, som en allerede er litt oppe på. Til å begynne med går det til og med en liten sti i et hpgstslep. Etter hvert blir den borte, før en annen sti leder de siste hundremetrene til topps. Her står forklaringa på denne uventa luksusen: Et nedramla skilt med infotavle. Det er tydelig at gode krefter i Feiring en gang har hatt tanke om å etablere dette som turmål, men ikke vedlikeholdt vei og punkt.

Stien fortsatte på et slags vis sørover, men etter hvert gikk den i oppløsning. Jeg skulle mot øst, og veien dit gikk gjennom bratt urskog. Ei røy tar til vingene. En biolog med god tid hadde kost seg her. Jeg hadde ikke valgt skotøy og bukse med tanke på slike partier, og plutselig lå jeg i ei unggran med ei blodig ripe nesten 270 grader rotert rundt låret, fordelt på ca 40 løpecentimeter. Heldigvis ikke kjøttsår, og etter nesten-kontakt med tjernet i øst valgte jeg å utsette sårvask og følge en driftsvei opp mot den neste "toppen", som tross alt også var mer enn 40-metersjølstendig. Denne hadde et fint topparti, med mye luft og fin bånn. Men en må jo ned igjen, og veien ned til kjørevei i sør gikk gjennom et felt med bustegran av hittil ukjente kvistomfang. Etter mye smyging var jeg nå på veien, fiikk vaska beinet i Atterhaldsdammen og kunne etterhvert dra nytte av den fine jobben som blir gjort med stier i dette terrenget, som er stinnt med kulturminner fra gruvedrift og prega av aktiv beiting.
Et sted ligger ei hytte litt utafor allfarvei, med dør og vindu åpne og alle tegn på idyll. Hytte uten vegtilgang i bruk - fint. Men den lille hengeren? Så viser det seg at dette hyttelivet er basert på rasering av terrenget med ATV, samt på en anlagt vei så ny (og hemmelig?) at den ikke er med på det ferske kartgrunnlaget som jeg baserer printene mine på. Takk som byr ...s