Planen om Dent Blanche var skrinlagt, og ekstra natt i Zermatt var i boks. Etter turens første hviledag, syntes det som om været ville gi nok glippe til ett eller flere Breithörner. Inn på heisen, gråtende lommebok, tjuktflytende forakt for labelen "Matterhorn Glacier Paradise", asiater i småsko, og så endelig - ute av stålskrammelet.
Vi gikk mot Ôstliches (merk dissens om navn), da jeg hadde vært på de andre og vi eventuelt kunne ta dem på tilbakeveien hvis været holdt oppe. Ned og forbi sprekkesystemet under midttoppen og retning mot passet mellom østtoppen og "Zwilling". Her gir breen god transport, men øverst oppe krever Bergschrunden snøbru. Vi fant en passasje samtidig med at Italiatåka overfalt oss i raskeste laget, og ved hjelp av bratt firn/is kom vi opp i skaret.
Herfra og vestover til toppen er det en del klyving, men det meste som ser bratt ut løser seg opp. Etter noe ryggtravers og et par opptak var vi på toppen.
Et par sveitsere kom opp. Breithorntravers? Ja. Und Sie? Nei, mir göh zrugg. Motivasjonen hadde dalt litt med bortfall av Dent Blanche, og vi hadde lagt igjen alt klatreutstyr bortsett fra noen få slynger og skruer.
Utsikta var av det glimtvise slaget, og det viktigste nå var sikker retur; memorere snøbruas plassering og å følge spor slavisk ned, gitt at sikten i perioder bare var illusorisk. Etter litt famling med retningen og baklengsklatring på 45-50 grader is, satt jeg en skrue, og snøbrua var løst. Så var den siste nye 4000'eren gjort for denne turen.
User comments