Tverrbottinder og horn (06.06.2026)

Bommen er stengt ved Sletthamn, så jeg sykler siste stykket opp til Leirvassbu, og setter sykkelen der. Yr lovte strålende sol. Det er tåke og snøvær. Navigerer på GPS opp gjennom Leirløyfte. Det ligger mye snø, men det er god bæring og enkelt å komme seg opp det bratte partiet. Oppe ved V1 skimter jeg den eksponerte eggen gjennom tåka. Den ser morsom ut, så jeg tenker jeg må prøve, selv om ikke sikten er all verdens. Takene er svært gode, så selv om den er veldig eksponert, så er det godt innenfor komfortgrensa. Går samme veien tilbake.

Mot Store går snøen fra fast til kav råtten. Det blir et blodslit hvor jeg synker til knærne for hvert eneste skritt. Det er samme forholdene hele veien til Midtre Sør. Sikten er dårlig og det er en svær fond/skavl mot øst. Jeg klarer ikke å vurdere hvor eggen går videre mot Søre og tar ikke sjansen for å gå ut på det som kan være en skavl. Jeg trekker derfor helt ytterst på Søre, og prøver meg ned i terrenget hvor jeg ser at det er fast fjell. Dette viser seg å være et fryktelig dårlig valg, og jeg ender opp en i et ekstremt eksponert parti med sva dekket av is. Etter en halvtime finner jeg endelig en rute tilbake til eggen. Tåka forsvant og den enkle ruta jeg egentlig skulle gå, åpenbarer seg.

Med sol og sikt ble resten av turen en lek, selv om det var blytungt å jobbe seg gjennom snøen. Omgåelsen av hammern på vei mot Hornet gikk veldig fint i god sikt. Det er sikkert ikke like hyggelig her i tåke. Den siste eggen mot Hornet er også godt innenfor komfortgrensa. Returen ned ura mot Leirvassbu blir en stor opptur, med en herlig renne jeg sklir ned. Nede i dalen er det bare å fulløre siste slitet med snø til knærne bort til sykkelen på Leirvassbu.