Bandaklumpen - Sylane (11.07.2019)  

Trøndelag
11.7.2019

Strålende vær og fellesferie innbød til folkevandring i Tydalsfjella. Fra Nedalshytta fulgte vi normalruta mot Storerikvollen og Storsylen. Underveis ble det «plankekjøring» over mangfoldige meter med utlagte plank.. Etter 6 km forlot vi stien og gikk småbratt opp til nordtoppen (1396). Ryggen var lettgått før siste 150 hm til Bandaklumpen Ø (1553). Glimrende utsikt mot Storsylen og Storsola. Nede i Sylporten fikk vi øye på en flokk reinsdyr, som lå til «avkjøling» på snøfeltet.. Returnerte over sørtoppen (1427) før vi var tilbake på T-stien og etterhvert Nedalshytta. Bandaklumpen ble siste topp i Trøndelag over 1500 meter (i alt 51 stk).

HYTTAS OPPRINNELSE
Folk som ferdes i fjellet har til alle tider hatt behov for tak over hodet når veien ned til bygda ble for lang, enten i forbindelse med jakt og fiske eller nødvendig ferdsel over fjellet. Hytta på Bandaklumpen ble bygd av Jørgen B. og Christian D. Lysholm, sønnesønnene til den mer berømte utvikleren av Lysholms linjeakevitt. Men hytta har ikke stått her på toppen av fjellet hele tiden. Den ble opprinnelig satt opp ca 1,5 mil lenger sør, ved Skardørsjøene øst for Villskardøra. Det er ikke kjent hva hensikten med den var, men etter plasseringen å dømme kan det ha vært en tradisjonell jakt og fiskebu. Hytta ble reist her etter år 1900 da Jørgen B. Lysholm ble grunneier i området ved å kjøpe Nedalen gård (i dag neddemt). Med kjøpet av gården fulgte 50 kvadratkilometer utmark, deriblant både Bandaklumpen og Storsylen. Senere solgte Jørgen B. Lysholm den store eiendommen inne i fjellet til Trondhjems Turistforening i 1913. På sommerføre i 1912 ble hytta tatt ned og flyttet med hest til Syltjønna. I følge Per Stugudal var det faren, Lars Stugudal, som sørget for hestetransporten hit. Lars var den gang fersk forpakter på Stuevoll Vestre, som var eid av Christian D. Lysholm, bror til Jørgen. Materialene ble deretter båret på ryggen opp til toppen av Bandaklumpen, en stigning på omkring 500 høydemeter.
DUGNADEN
Jørgen og Christian hadde flere tydalinger med seg på bæredugnaden. Det var Hans Græsli (far til Paul og Odd), Ole Valset (forpakter på Nedalen gård), Lars Ås (rallar med flere tilnavn som Nordi-dalen og Omframtlars) og (Stor-)Ingebrigt Åsen. Det er ikke urimelig å tro at også Lars Stugudal deltok i arbeidet med å bære materialene opp den ene (!) lange bakken. Hytta sto på en ringmur av stein som fungerte som "kjeller". Den ble ganske nyttig under arbeidet med å gjenreise hytta. På grunn av uvær måtte Hans Græsli søke ly bak steinmuren. Hytta var bygd i bindingsverk med utvendig stående panel og tettet med asfaltpapp. Størrelsen var ca. 3 x 2,5 meter. Som på dugnader flest får vi tro at deltakerne ikke fikk betaling for arbeidet. Det kan nok tenkes at det i stedet ble servert forfriskninger på toppen etter hver tur med tung bør. Jørgen og Christian hadde nemlig rikelig med brennevin på grunn av en ganske spesiell avtale. De fikk hvert år fritt levert et kvantum med Lysholms akevitt, en ordning som varte fram til etter krigen. Dugnaden ble sannsynligvis ganske munter etter hvert.
DEN VERTIKALE SPORT
Så kommer det uunngåelige spørsmålet: Hva skulle Jørgen og Christian med en hytte på toppen av Bandaklumpen? Man driver vanligvis verken med jakt eller fiske med utgangspunkt på toppen av et fjell. Brødrene hadde nok ganske andre planer for bruken av sitt lille krypinn. De to var interessert i klatring og hadde både tid og penger til å drive denne sporten. Vi vet ikke så mye om denne virksomheten, men noen spor har de etterlatt seg. I en svensk klatrefører for Jämtland og Härjedalen står de oppført med en 1. gangs-bestigning av Nordøstpelaren på Storsylen. De har kanskje også prøvd seg i sørveggen på Storsylen, men det sier ikke føreren noe om. For den som ville drive med klatring, var Bandaklumpen en langt bedre plassering av en hytte enn borte ved Skardørsjøene.
ROMSDALEN LOKKET
Brødrene må ha reist en del for å dyrke hobbyen sin. I Innerdalen er de kredittert for 1.bestigning av Navarnebba i 1911 og Vesletårnet etter normalveien samme år (Norsk Tindeklubs Klatrefører for Innerdalen). I boka "Klatring i Romsdalen. Utvalgte ruter." av Nebell og Bø (1995) oppgis Jørgen og Christian som 1.bestigere av vestryggen på Kvanndalstind i 1920. Toppen ble for øvrig besteget av C.W.Slingsby i 1885. I tillegg gikk de som 1.bestigere Hesteskotraversen i 1911, vestrenna på Vengetind og nordryggen på Trollklørne i 1912, samt vestryggen på Store Trolltind i 1922 (bare Christian). I følge Nebell var rutene de klatret relativt lette sett med dagens øyne. Det gikk mest på toppbestigninger, og de brukte ikke fører eller kjentmann slik det hadde vært vanlig fram til da.
TIDENS TANN
Som tidligere nevnt er ikke hytta på Bandaklumpen oppegående lenger. Snø og sol og vind har slitt kraftig på treveggene. Undertegnede var innom toppen i 1988. Hytta var falt sammen. Etter knapt 80 år på framskutt plass var treverket ganske furet. Årringene stakk fram som tynne skiver tett i tett. I TTs årbok for 1975 finnes for øvrig et bilde av hytta tatt noen år før den ség over ende. Et lite stykke Sylanhistorie var slutt.
(Sitat årbok 2002 - Kilder: Per Stugudal*), Paul Græsli og Odd Græsli).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund