Endelig en skikkelig topp på flateste Østlandet�Godt med høydemeter på denne turen, spesielt saftig ble det når jeg bestemte meg for å trekke dekk t/r anmarsen på 1,8 mil og 400 høydemeter. Spesielt tungt når 200 høydemeter taes på veien tilbake..�� Dette er en av turene i 2025 hvor jeg har vært mest gjennomsliten. Kjente det i kroppen et par dager etterpå. Det var jammen på tide�
Parkerte på By i Lommedalen og gikk et godt stykke på asfalt først. Litt grus på asfalt gjør det lettere å trekke, så fant en renne midt i veien (hehe). Oppi første stigning gikk det over til grusvei, som var tung å trekke, noe helt annet enn den opp forbi Wyller. Flott utsyn oppi lia. Betydelig ned igjen etter toppen av bakken, og jeg begynte allerede her å grue meg til returen.
Nydelig over vannene når jeg (endelig) kom dit. Brukte 2 timer til kampensetra. Det var lengre enn forventet. Hadde beregnet å bruke 4 timer totalt, men skjønte fort at dette skjema ville sprekke. På Kampensetra var det overraskende nok et helt lite samfunn, hus og biler, og fikk et sterkt inntrykk av at her bor folk permanent/hele året (?). Det var åpenbart uønsket å gå grusveien gjennom setra, og jeg gjemte dekket i noen busker og fulgte turstien som var merket i en god sirkel rundt det bebygde området. Kjempet nå en kamp med den lave sola som truet med å forsvinne bak horizonten før jeg nådde toppunktet. Pause fikk jeg ta senere , gjøv oppetter bakkene. Her og der noen snøflekker, her og der litt halvfrosne vannpytter, men stort sett sjokkerende bart til desember å være. Må innrømme at jeg var sykt sliten den siste kneika, som faktisk er en kneik, en stup-rand, men hvor det her og der er greie oppganger. Og nådde det akkurat. Toppen var etterlengtet. Flott skilt og flagg (takk Kjell Eivind), og nydelig utsikt over de store skoger nordover. Gikk hundre meter ned igjen og fant en flott utsiktsplass for en sen lunsj, og et høyst nødvendig tøy skifte. Alt var helt klissvått, og det var ikke av regn, åpenbart�
Lettere ned igjen. Videre med dekk gikk greit. Bakkene opp igjen var som forventet tunge og 9 km retur var seig, dekket ble bare tyngre. Mørket kom og jeg var sliten. Sykt deilig å sette seg i bilen. God og fornøyd følelse, dette var en overraskende bra tur�
User comments